Jul i Surfers Paradise

Surfers Paradise er en by med om lag 20 000 innbyggere, som ligger rett ved en kjempelang strand med fine surfebølger. Byen har også en rekke skyskrapere, og er et veldig populært festested blant unge. I området omkring Surfers er det også mange forskjellige fornøyelsesparker av alle slag, så dette bør jo være den optimale feriedestinasjonen … men vårt opphold startet ikke akkurat som vi hadde sett for oss.

Første dagen på Surfers måtte vi sjekke ut kl 10 om morgenen selv om vi kom kl 1 på natta dagen før. Når vi våkna tok vi inn på dorms (sovesal) isteden, fordi vi synes dobbeltrom ble altfor dyrt. Det var forskjellige gutte og jentedorms, så det var jo skikkelig kjipt. Kenneth synes dorms hørtes spennende ut, mens Ingeborg var litt mer skeptisk. Da de to dagene på dorms, hadde meningene våre tatt en helomvending. Kenneth synes det ble alt for rotete, illeluktende og ja.. dere kan jo tenke dere 8 aktive gutter på et rom uten for mye fokus på personlig hygiene. Mens Ingeborg synes dorms var helt ålreite overnattingssteder – hun fikk sitt eget skap, badet var greit rent, og folk var stille om natta.

Første turen ut i byen ble et lite sjokk for oss. Vi visste jo at Australia var dyrt, men etter de latterlig lave prisene på Filippinene virka dette helt sinnsykt! Frokosten ble en yoghurt og en banan fra supermarkedet, før vi gikk inn på et kjøpesenter og fikk kjøpt vår første Lonely Planet bok for turen. Det var virkelig rart å være tilbake i et land som lignet Norge – hele første dagen gikk vi og deppa og lengtet tilbake til Asia.

Det var dessverre ingen billige flybilletter til Bali (ja, vi sjekka), så vi tok oss derfor heller en spasertur til en kino som skulle ligge i nærheten. Som om ikke dagen kunne bli noe verre, viste dette seg å være en Art Cinema, der det bare var ukjente filmer. Desperate etter å få noe annet å tenke på valgte vi den billigste (The Timetravelers Wife) og satt oss til rette.

Filmen var heldigvis mye bedre enn forventet, så vi gikk til sengs litt lettere til sinns.

22. desember kjøpte vi billett til Sea World, som var en svær park full av havets skapninger – både store og små. Her fikk vi både med oss pingvinmating, et veldig imponerende delfinshow, piratshow, isbjørner, djevelrokkmating og forskjellige typer hai. Høydepunktet var nok kanskje Shark Bay, som var et enormt basseng/akvarium med allslags haier, rokker og fisk. Disse kunne vi både kikke på ovenifra og under vannet i store glassvinduer. Ingeborg var stum av beundring – det var nesten litt som å dykke, bare litt tryggere og tørrere, og med et kamera i hånda.

På kvelden fant vi ut at hotellet vårt hadde et felles kjøkken, så vi lånte tallerken og bestikk, og lagde et deilig pastamåltid med masse sopp! Mmm! Deilig og endelig få ordentlig sopp igjen, det har vi savna.

Lille julaften hadde vi bestilt et dobbeltrom på samme hotell for tre netter, siden det var jul =) Vi lå et par timer på stranda, og gjorde unna litt juleshopping. Vi måtte jo ha en deilig frokost til julaften. På kvelden hadde vi meldt oss på en Wicked Club Crawl, som går ut på å bli vist rundt på 5 forskjellige utesteder sammen med en hel haug andre folk. Det var veldig hyggelig, vi traff noen svensker som vi hang med utover kvelden.

Julaften her i Australia virket som en hvilken som helst annen dag for oss. Matbutikken var åpen til 9 på kvelden, og folk var ute og rava i gatene til sent om natten. Det ble ikke mye julestemning bortsett fra den vi laga sjæl. Tre Nøtter til Askepott og den halvlitern med norsk julebrus vi hadde tatt med hjemmefra. Kenneth hadde også anskaffet noen julekaker så vi var berget ut dagen hvertfall=) Ellers ble julaften mye stress med bestillinger av bosteder videre oppover kysten. Folk sa nemlig det meste var fullt, siden det var jul og starten på sommerferien her. Etter all bookingen vår gikk vi på butikken og kjøpte inn ingredienser til vår store julemiddag. Deretter satt vi oss sammen med noen tyskere og en engelskmann vi hadde møtt et par dager før og spiste noe slags kjøtt med sopp, løk, grønnsaker og saus ved siden av. Poteter synes vi tok for lang tid, så tilbehøret ble nudler! – JA, vi savna maten hjemme! Det var derfor veldig koselig for oss begge å få pratet med familien vår på telefonen.

Pakkeåpninga vår skjedde på balkongen vår, der vi også åpna julebrusen, det var stas! Vi hadde også kjøpt et bittelite pepperkakehus, men det ble bare stående til pynt siden det ikke smakte pepperkaker i det hele tatt! Den rareste julaften vi noen gang har hatt!

Første juledag var det meste stengt, så vi stakk på stranda og lå der en stund. Klokka fem hadde vi booka tennisbanen på hotellet, og Ingeborg, som ikke hadde prøvd før, synes dette var veldig spennende. Kenneth måtte løpe å hente baller utenfor nettingen i hytt og pine, men til slutt fikk da Ingeborg til et par server. Til middag hadde vi kjøpt inn til taco (sånn som vi har i Norge), det var også en smak vi savna fra Norge.

(utsikten fra hotellrommet)

Andre juledag var det på tide å dra videre til Brisbane. Det er en storby med 1,8 mill innbyggere, med Brisbane River som slynger seg igjennom hele byen. Vi hadde bestilt rom på et koselig hostel kalt Aussie Way litt utenfor sentrum. Den hadde et lite svømmebasseng og et fint kjøkken. Etter en kjapp tur til sentrum tok vi oss en tur på kinoen som lå et par minutter unna. Kinoen var veldig fin – man kunne til og med kjøpe med seg vinflasker og annen drikke og ta med inn i kinosalen. Vi kjøpte heller en stor popcorn, og storkoste oss på filmen, Avatar, som var over all forventning!

Dagen etter ville vi se litt mer av Brisbane, så vi spaserte inn til sentrum og gikk til en fin botanisk hage ved elvebredden. Deretter kom vi forbi et svært svømmebasseng med en menneskelagd sandstrand midt inni byen. Vi hadde dessverre ikke med oss badetøy, så vi satt oss heller ned med en maiskolbe og dyppa tærne i vannkanten. Queensland Museum virket veldig interessant (siden det var gratis), så vi tok en tur og leste masse funfacts. Merkelig nok ble vi veldig daffe i Brisbane uten å gjøre så veldig mye. Vi tok en rolig kveld siden vi skulle tidlig opp kl 6 dagen etter.

Fraser Island skriver vi om i neste innlegg, ellers blir det veldig mye på en gang her siden vi er så trege.. men bare så dere vet det, så er vi nå på Rainbow Beach på Fraser Coast, og skal feire nyttår i en by som heter Mackay ikke langt fra Whitsunday Islands.

Manila - Down Under

Beklager at vi har vaert litt trege med å legge ut nytt innlegg, vi er i live fortsatt.. det har vaert mye reising og andre ting de siste dagene. Her er litt fra siste tida på Boracay til nå:

Etter mange dager med overskyet/regn og litt dårlig mage, tenkte vi endelig vi skulle finne på noe. Vi hadde lenge sett alle seilbåtene som seilte rundt rett utenfor stranda, og tenkte vi kunne kombinere en seil-og snorkeltur. Å finne noen som selger slike turer, er det letteste som fins, siden de står overalt på stranda. Vi fikk en fin hvit seilbåt som glei lydløst gjennom det asurblåe havet. Vi stoppa først på en liten øy der vi sola oss litt, også dro vi videre til et sted det visstnok skulle være bra å snorkle. Det må sies at vi ble litt skuffa. Mange av korallene var ødelagt, og det kunne ikke sammenlignes med Bohol. Vi hørte det var bedre på andre siden av øya, men pga høye bølger var det ikke mulig å dra dit.

Senere samme dag hadde Kenneth bedt med Ingeborg på en solnedgangsdate på en av de finere restaurantene på øya. Vi skulle egentlig spise 3-retters, men ble stappmette av en svær bolle suppe og en deilig laksefillet med gode grønnsaker til. Imens satt vi og nøt å se sola forsvinne ned i havet. En kjempefin og romantisk date <3

Vi dro på Bamboo som vanlig på kvelden, og fikk være med å poie litt med Carla, Freddy og Gibson. Etter de var ferdig med showet ble vi med dem rundt på noen forskjellige barer og vi dansa og koste oss med et par San Miguel-øl.

Siste dagen på øya hadde vi også avtalt å møte dem, så de kunne vise oss stranda på andre siden av øya. Dette er nemlig kiternes paradis. Her var det tett i tett med kitere, siden det hele tiden blåste en ganske sterk vind innover mot stranda. Vi spiste lunsj med dem før vi henta vaska vår og pakket sakene våre.

Flyet til Manila gikk nokså tidlig på morgenen, så vi måtte opp klokka 5, ta mopedtaxi til pieren, ta båt til Caticlan og 1,5 times buss til Kalibo flyplass. Vi landet i Manila i 12-tida, og ble møtt av Ryan, som vi hadde blitt kjent med 5 dager før på Boracay. Han hadde tilbudt oss gjesterommet sitt i leiligheten i Manila, og vi var overlykkelige siden vi hadde fått et ganske dårlig inntrykk av denne byen. Leiligheten hans lå i Makati, som er businesstrøket i byen. Vi visste ikke hva vi kunne forvente oss, men da vi kom fram med taxien ble vi ført opp 32. Etg i en skyskraper som het BSA Tower. Leiligheten var stor og fin, og helt strøken. Utsikten fra hans to balkonger var upåklagelig, og vi kunne ikke annet enn å måpe da han viste oss svømmebassenget på taket. Ellers hadde leiligheten 3 soverom (et til han, et til hushjelpa hans og et til oss), 2 bad og romslig stue/kjøkken.

Vi dro fort ut til nærmeste kjøpesenter som het Greenbelt, og ble vist litt rundt, før vi spiste en filippinsk lunsj. Den var overraskende god. Deretter var vi fysne på dessert, så Ryan sa vi måtte bli med til et sted som het Xocolat ,som brukte mørkt kakaopulver spanjolene hadde oppdaget i Mellom-Amerika for over 400 år siden. Selv om det var en liten stund med taxi dit angret vi ikke. Vi fikk først en mørk, saftig sjokoladekake og en deilig brownie med is. Også dukka det opp en liten kopp herlig flytende mørk sjokolade. For en sjokoladeopplevelse!

Senere på kvelden hadde Ryan kjøpt inn til en filippinsk rett kaldt Adobo. Dette var svinekjøtt som var kokt også stekt sammen med løk og masse hvitløk, så det ble en god kraft. Ved siden av fikk vi gresskarmos og ris. Veldig godt! Vi spiste sammen med to av Ryans venner som akkurat hadde giftet seg, så de lurte veldig på når vårt bryllup skulle stå…

Neste dag våknet vi opp til fin utsikt og nydelig frokost. Ryan og hushjelpa hadde stelt i stand pannekaker med banan i, og epler stekt i sukker og kanel. Mmm, beste pannekakene vi har spist noen gang!

Når vi først var i Manila tenkte vi at vi måtte se litt av gamlebyen. For det første så er Manila en stor by, en storby med altfor mange folk! Det går utover trafikk, tog og all kollektivtrafikk generelt. Dette merket vi i taxien på vi til Intramuros. Køene var endeløse, og vi følte det bare gikk enda saktere når politiet prøvde å gripe inn i lyskryssa. Endelig framme ved Intramuros var vi først innom Manila Cathedral, som hadde blitt gjenoppbygd seks ganger etter diverse jordskjelv, tyfoner og kriger. Deretter var vi innom et gammeldags filippinsk hus med gamle møbler og ting. Alt dette lå innenfor en høy mur som var bygd opp for å beskytte byen i gamledager. Til slutt gikk vi igjennom en stor park, og så minnesmerket av Jose Rizal som var en av de store forkjemperne for den Filippinske revolusjonen.

Vi tenkte vi like godt kunne ta metroen hjem for å spare tid, men der var det nye køer både ut og inn av toga og til billettluka. Da vi endelig kom oss ut, måtte vi gå igjennom fire store kjøpesentere for å komme tilbake til Ryans skyskraper. Ryan hadde fortalt at det hver fredag var masse fyrverkeri fra Greenbelt, som lå rett nedenfor leiligheten hans, så kl 8 var vi, Ryan og et par kamerater samlet på balkongen og så det fantastiske fyrverkeriet fra 32. Etg.

Grunnen til at vi møtte denne fyren var at han var interessert i å lære poiing. Han hadde timer hos de tre firedancerne vi traff på Boracay, så for å føle vi kunne gi litt tilbake prøvde vi å lære han en del nye triks. Dette var også populært blant vennene hans, som prøvet og feilet, men til slutt klarte de en del ting. I dag var det vår tur til å lage norsk mat, så vi lagde potetform (som Ingeborg har lært av sin kjære far). Dette falt virkelig i smak, så to hele former forsvant.

Dagen etter var det på tide å forlate Filippinene og Ryan uheldigvis. Vi trivdes veldig godt, og ble veldig glad i de snille og gjestfrie filippinerne. Vi har absolutt mye å lære av dem når det gjelder det. Vi er evig takknemlige for at Ryan inviterte oss til leiligheten hans, etter bare å ha truffet oss på Boracay en eneste kveld. (If you read this Ryan, thank you so much for everything, hope to see you in Norway next summer).

Nå har vi kommet til Australia, og det har vært litt av et sjokk for oss. Vi ankom Coolangatta airport klokka 9 på kvelden (Australsk tid, 9 timer forran dere hjemme), det regnet, var 17 grader og ingen fungerende minibank noe sted! Australske var absolutt ikke så vennlige og hjelpsomme som filippinere, så etter en god stund fant vi en bensinstasjon der vi endelig fikk tatt ut litt australske dollar. Ute regnet det som bare det, og vi måtte finne en buss til Surfers Paradise. Etter mye om og men kom vi oss endelig på bussen, men klokka var rundt midnatt, og alt var stengt da vi kom. Vi endte opp med å vandre rundt over en time inntil vi endelig fant et dyrt, men åpent hotell.

Det har vaert hardt for oss å komme hit. Alt er så annerledes fra Filippinene.. vi føler vi bruker penger konstant! Slitsomt. Vi har bodd på dorm (sovesal) i to netter nå, hver for oss, men siden det nå er jul unner vi oss et par dager på et dyrt men fint hotellrom, det var ingen andre dobbeltrom ledige. Det er sinnsykt mange her nå som det er jul! Vi forteller med om Australia i neste innlegg.

Vi vil ønske alle sammen en riktig god jul, kos dere masse med familien og snøen =) Vi kommer virkelig til å savne både julekaker, risgrøt og pinnekjøtt!

(Hvis noen vil ringe og ønske oss god jul, kan vi nå nås på vårt australske mobilnr +61 422 383 369.)

På et nedslitt hotell et eller annet sted like utenfor KL

Vi har nå kommet oss tilbake til Kuala Lumpur, etter 20 dagers reise på Filippinene. Filippinene har vært et veldig spennende, gjestfritt og vakkert land, som vi gjerne drar tilbake til. Det overrasket oss at det ikke var flere europeere/skandinavere der, dette var tydeligvis japanerne og koreanernes "Syden". Selv om vi ikke møtte så mange turister, ble vi kjent med noen veldig hyggelige filippinere. Vi ble til og med invitert hjem for å bo to netter hos en koselig fyr ved navn Ryan i en skyskraper i Manila. Mennesker som dette er dessverre en sjeldenhet i Norge, men ikke på Filippinene. Vi har mye å lære av dem!

Vi kommer tilbake med et lengre innlegg om de siste fine dagene på Boracay og i Manila, men vi tenkte å skrive dette i morgen på flyet til Brisbane (8 timers flytur). Det er nå midt på natta her, og vi skal dra til flyplassen om 4 timer. Vi er veldig spente på hvordan det er Down Under... og ikke minst hvordan det blir å feire jul der!

God helg, og lykke til med de siste juleforberedelsene! =)

Boracay paa godt og vondt.. (og film fra Bohol)

Ja, da har vi kommet oss videre til den lille oya som heter Boracay. Den er bare 7km lang og 1 km bred, men er fortsatt det mest populaere turistmaalet paa Filippinene. Dette er pga en helt fantastisk fin strand kalt White Beach, som er hele 4 kilometer lang. Langs stranda ligger alle mulige resorter, restauranter og barer.

Populaert turiststed tenkte vi, og saa for oss masse europere paa hvert hjorne. Fort fant vi ut at det var kinesere og japanesere som dro hit paa familieferie, saa dette var absolutt ikke som Thailand. Det som ogsaa bremsa litt paa moroa var vaeret, som var saerdeles daarlig de to forste dagene, og vaar egen helsetilstand, som heller ikke var helt tipp topp etter turer ut og inn fra diverse Airconbiler, busser og terminaler.

Vi fant oss heldigvis en veldig billig bungolow med baade kjoleskap og TV, saa vi holdt oss litt paa rommet siden vi ogsaa hadde paadratt oss no magesjuke. Naa er vi heldigvis paa bedringens vei!

Etter to dager med overskyet og litt regnvaer, fikk vi ogsaa endelig muligheten til aa bruke denne beromte White Beach. Stranda var virkelig en drom aa ligge paa. Sanda strekker seg saa langt ut i havet vi gadd aa svomme, palmene suste over hodene paa oss, og siden stranda er saapass lang, er det lett aa finne sitt eget lille hjorne.

Det som ogsaa gjor denne stranda saa fantastisk, er solnedgangene, som gaar rett ned i havet fra der man sitter. Boracay har ogsaa en haug seilbaater som seiler rolig forbi, og gjor at hvem som helst kan ta et perfekt solnedgangsbilde. Den forste ettermiddagen vi saa sola gaa ned, kom det ogsaa en helt spesiell lysstripe opp paa himmelen. Magisk!

Da vi kom hit maatte vi jo saa klart prove aa finne ut om det var no fireshow i naerheten, og etter litt research fant vi ut at Bamboo Lounge hadde fireshow hver kveld. Her var det i hovedsak tre filippinske som drev paa, og de hadde til og med synkroniserte opptredner. Vi saa firedancerne var flinke, men vi kunne jammen flere triks enn de, og tok derfor mot til oss og snakka med dem. Her ble vi kjent med en energibombe paa 19 aar kalt Clara, og to gutter ved navn Gibson og Freddy som hadde poia i tre aar.

Vi var der en stund og viste hverandre forskjellige triks, og har etter det vaert litt sammen med dem paa kveldene.

Det som ikke er fullt saa aalreit med Boracay er alle selgerne som hele tiden vil prove aa faa lurt noe penger ut av deg. De staar hvor som helst, baade paa stranda og oppe ved strandveien, saa det er vanskelig aa lure seg unna. Vi begynte aa telle selgere halvveis bort til disse klippene (se under) som er et av Boracays kjennemerker, og telte fort 40 selgere som spurte om vi ville kjope noe. Veldig slitsomt i lengden, men det er mange fattige her paa Filippinene, saa noe maa vel folk leve av.

Mange steder bygger folk ogsaa svaere, flotte sandslott (se forste bilde), som folk kan betale penger for aa faa rissa navnet sitt i og ta bilde ved siden av. Vi ble derfor litt inspirerte, og tenkte at vi ogsaa kunne prove oss paa noe lignende. Vaar pyramide ble kanskje ikke like imponerende, men det er en start!

Ellers haaper vi naa at vi blir kvitt sjuka vaar og kan dra paa snorkletur og sykkeltur, for vi forlater oya den 17. des. Vi tar fly til Manila, deretter videre til Kuala Lumpur den 19. des ogsaa til Brisbane, Autralia den 20. des.

Vi synes begge dette med jul i utlandet blir rart, men har blitt enige om at om vi skulle tatt en ukes tur hjem til jul, ville det fort blitt 10 000kr i flybilletter, maaange timer paa fly, fryktelig kaldt aa komme tilbake til kulda og ikke minst to heftige jetlager. Saa vi faar kose oss med den norske julebrusen vi har tatt med,og Tre Notter til Askepott paa laptopen.

Men til de som savner oss veldig, har vi en liten overraskelse her. En ny FILM fra Bohol! Kos dere!