Manila - Down Under

Beklager at vi har vaert litt trege med å legge ut nytt innlegg, vi er i live fortsatt.. det har vaert mye reising og andre ting de siste dagene. Her er litt fra siste tida på Boracay til nå:

Etter mange dager med overskyet/regn og litt dårlig mage, tenkte vi endelig vi skulle finne på noe. Vi hadde lenge sett alle seilbåtene som seilte rundt rett utenfor stranda, og tenkte vi kunne kombinere en seil-og snorkeltur. Å finne noen som selger slike turer, er det letteste som fins, siden de står overalt på stranda. Vi fikk en fin hvit seilbåt som glei lydløst gjennom det asurblåe havet. Vi stoppa først på en liten øy der vi sola oss litt, også dro vi videre til et sted det visstnok skulle være bra å snorkle. Det må sies at vi ble litt skuffa. Mange av korallene var ødelagt, og det kunne ikke sammenlignes med Bohol. Vi hørte det var bedre på andre siden av øya, men pga høye bølger var det ikke mulig å dra dit.

Senere samme dag hadde Kenneth bedt med Ingeborg på en solnedgangsdate på en av de finere restaurantene på øya. Vi skulle egentlig spise 3-retters, men ble stappmette av en svær bolle suppe og en deilig laksefillet med gode grønnsaker til. Imens satt vi og nøt å se sola forsvinne ned i havet. En kjempefin og romantisk date <3

Vi dro på Bamboo som vanlig på kvelden, og fikk være med å poie litt med Carla, Freddy og Gibson. Etter de var ferdig med showet ble vi med dem rundt på noen forskjellige barer og vi dansa og koste oss med et par San Miguel-øl.

Siste dagen på øya hadde vi også avtalt å møte dem, så de kunne vise oss stranda på andre siden av øya. Dette er nemlig kiternes paradis. Her var det tett i tett med kitere, siden det hele tiden blåste en ganske sterk vind innover mot stranda. Vi spiste lunsj med dem før vi henta vaska vår og pakket sakene våre.

Flyet til Manila gikk nokså tidlig på morgenen, så vi måtte opp klokka 5, ta mopedtaxi til pieren, ta båt til Caticlan og 1,5 times buss til Kalibo flyplass. Vi landet i Manila i 12-tida, og ble møtt av Ryan, som vi hadde blitt kjent med 5 dager før på Boracay. Han hadde tilbudt oss gjesterommet sitt i leiligheten i Manila, og vi var overlykkelige siden vi hadde fått et ganske dårlig inntrykk av denne byen. Leiligheten hans lå i Makati, som er businesstrøket i byen. Vi visste ikke hva vi kunne forvente oss, men da vi kom fram med taxien ble vi ført opp 32. Etg i en skyskraper som het BSA Tower. Leiligheten var stor og fin, og helt strøken. Utsikten fra hans to balkonger var upåklagelig, og vi kunne ikke annet enn å måpe da han viste oss svømmebassenget på taket. Ellers hadde leiligheten 3 soverom (et til han, et til hushjelpa hans og et til oss), 2 bad og romslig stue/kjøkken.

Vi dro fort ut til nærmeste kjøpesenter som het Greenbelt, og ble vist litt rundt, før vi spiste en filippinsk lunsj. Den var overraskende god. Deretter var vi fysne på dessert, så Ryan sa vi måtte bli med til et sted som het Xocolat ,som brukte mørkt kakaopulver spanjolene hadde oppdaget i Mellom-Amerika for over 400 år siden. Selv om det var en liten stund med taxi dit angret vi ikke. Vi fikk først en mørk, saftig sjokoladekake og en deilig brownie med is. Også dukka det opp en liten kopp herlig flytende mørk sjokolade. For en sjokoladeopplevelse!

Senere på kvelden hadde Ryan kjøpt inn til en filippinsk rett kaldt Adobo. Dette var svinekjøtt som var kokt også stekt sammen med løk og masse hvitløk, så det ble en god kraft. Ved siden av fikk vi gresskarmos og ris. Veldig godt! Vi spiste sammen med to av Ryans venner som akkurat hadde giftet seg, så de lurte veldig på når vårt bryllup skulle stå…

Neste dag våknet vi opp til fin utsikt og nydelig frokost. Ryan og hushjelpa hadde stelt i stand pannekaker med banan i, og epler stekt i sukker og kanel. Mmm, beste pannekakene vi har spist noen gang!

Når vi først var i Manila tenkte vi at vi måtte se litt av gamlebyen. For det første så er Manila en stor by, en storby med altfor mange folk! Det går utover trafikk, tog og all kollektivtrafikk generelt. Dette merket vi i taxien på vi til Intramuros. Køene var endeløse, og vi følte det bare gikk enda saktere når politiet prøvde å gripe inn i lyskryssa. Endelig framme ved Intramuros var vi først innom Manila Cathedral, som hadde blitt gjenoppbygd seks ganger etter diverse jordskjelv, tyfoner og kriger. Deretter var vi innom et gammeldags filippinsk hus med gamle møbler og ting. Alt dette lå innenfor en høy mur som var bygd opp for å beskytte byen i gamledager. Til slutt gikk vi igjennom en stor park, og så minnesmerket av Jose Rizal som var en av de store forkjemperne for den Filippinske revolusjonen.

Vi tenkte vi like godt kunne ta metroen hjem for å spare tid, men der var det nye køer både ut og inn av toga og til billettluka. Da vi endelig kom oss ut, måtte vi gå igjennom fire store kjøpesentere for å komme tilbake til Ryans skyskraper. Ryan hadde fortalt at det hver fredag var masse fyrverkeri fra Greenbelt, som lå rett nedenfor leiligheten hans, så kl 8 var vi, Ryan og et par kamerater samlet på balkongen og så det fantastiske fyrverkeriet fra 32. Etg.

Grunnen til at vi møtte denne fyren var at han var interessert i å lære poiing. Han hadde timer hos de tre firedancerne vi traff på Boracay, så for å føle vi kunne gi litt tilbake prøvde vi å lære han en del nye triks. Dette var også populært blant vennene hans, som prøvet og feilet, men til slutt klarte de en del ting. I dag var det vår tur til å lage norsk mat, så vi lagde potetform (som Ingeborg har lært av sin kjære far). Dette falt virkelig i smak, så to hele former forsvant.

Dagen etter var det på tide å forlate Filippinene og Ryan uheldigvis. Vi trivdes veldig godt, og ble veldig glad i de snille og gjestfrie filippinerne. Vi har absolutt mye å lære av dem når det gjelder det. Vi er evig takknemlige for at Ryan inviterte oss til leiligheten hans, etter bare å ha truffet oss på Boracay en eneste kveld. (If you read this Ryan, thank you so much for everything, hope to see you in Norway next summer).

Nå har vi kommet til Australia, og det har vært litt av et sjokk for oss. Vi ankom Coolangatta airport klokka 9 på kvelden (Australsk tid, 9 timer forran dere hjemme), det regnet, var 17 grader og ingen fungerende minibank noe sted! Australske var absolutt ikke så vennlige og hjelpsomme som filippinere, så etter en god stund fant vi en bensinstasjon der vi endelig fikk tatt ut litt australske dollar. Ute regnet det som bare det, og vi måtte finne en buss til Surfers Paradise. Etter mye om og men kom vi oss endelig på bussen, men klokka var rundt midnatt, og alt var stengt da vi kom. Vi endte opp med å vandre rundt over en time inntil vi endelig fant et dyrt, men åpent hotell.

Det har vaert hardt for oss å komme hit. Alt er så annerledes fra Filippinene.. vi føler vi bruker penger konstant! Slitsomt. Vi har bodd på dorm (sovesal) i to netter nå, hver for oss, men siden det nå er jul unner vi oss et par dager på et dyrt men fint hotellrom, det var ingen andre dobbeltrom ledige. Det er sinnsykt mange her nå som det er jul! Vi forteller med om Australia i neste innlegg.

Vi vil ønske alle sammen en riktig god jul, kos dere masse med familien og snøen =) Vi kommer virkelig til å savne både julekaker, risgrøt og pinnekjøtt!

(Hvis noen vil ringe og ønske oss god jul, kan vi nå nås på vårt australske mobilnr +61 422 383 369.)