Bocas del Toro - Slanger i paradis

Først av alt vil vi ønske Truls velkommen til verden! Stas med et nytt familiemedlem =)

5. apr:  Etter to slappe dager på Dos Palmas Hotel, hadde vi lest at Bocas del Drago på nordkysten av øya skulle være fint. Vi pakket derfor sakene, og gikk til parken for å ta bussen dit. Folk fortalte oss forskjellig busstider, men etter to timers tid så vi endelig bussen med ”Bocas del Toro” skrevet over frontruta. Bussen ble full av skoleunger og andre folk, men vi fikk oss heldigvis sitteplass. Veien var av grus, og svingte seg gjennom ganske tett regnskog i 40 minutters tid. Ut av høytalerne ble det spilt høy spansk musikk, mens folk hoppet av og på langs veien. Plutselig kom vi ut av skogen og fikk se havet på andre siden, og en deilig hvit strand som strakk seg bortover kysten, med kokospalmer hengende over. Endelig hadde vi kommet til paradis, tenkte vi. Men så vel skulle det ikke bli…

Stedet hadde kun en restaurant og et bosted, men de lå til gjengjeld rett ved stranda. Vi fikk et helt greit rom med do og til og med en liten kjøkkenkrok, men det hjalp jo lite da det ikke var noe supermarked her, og restauranten var stengt på tirsdager (dette var så klart på en mandag..). Jaja, så måtte vi tilbake til byen å kjøpe mat dagen etter, men akkurat da gjaldt det bare å komme seg ut i det turkise vannet og legge på svøm. Temperaturen var deilig, og bortsett fra et annet par, var det bare oss der.

Vi fikk oss middag på restauranten der, før den stengte i 18-tiden, og gikk ut for å se på den nydelige solnedgangen fra stranda. Før vi visste ordet av det kjente vi stikking rundt omkring på hele kroppen, men med en gang uten å skjønne hvorfor. Ved en nærmere undersøkelse så vi nesten usynlige små svarte fluer, som tydeligvis ville ha noe av det friske, norske blodet vårt. Dette var SANDFLUER, og de var OVERALT! Ingeborg hadde også tråkket på noen stikkende ting på grasset, så hun gikk rundt og akket seg slett som det var, uten å kunne få øye på de små, usynlige stikkene som lagde vondten.

Vi skyndte oss inn i hytta vår og krøyp under myggnettet, som vi endelig, for første gang kunne trenge på turen. Hytta hadde også bare strøm mellom halv 7 og halv 11 på kvelden, så ingen vifte om natta. Heldigvis rakk pc-kabelen så vidt under myggnettet, så vi kunne slappe av med en film og holde oss unna krigssonen på utsiden. Lyset kunne vi ikke ha på, for da kom det bare enda flere mygg og andre krypdyr.

Da vi hadde lagt oss, kom det noen rare dunke og skrapelyder rett utenfor, så Kenneth ble liggende våken en stund, kanskje litt paranoid etter å ha sett for mange skrekkfilmer? Ingeborg våknet senere til lyden av regn på utsiden, og surringen av mygg på innsiden av myggnettinga. De hadde jammen kommet seg inn likevel!! Men selv hvor varmt det var, var det bare å trekke lakenet så tett rundt hele kroppen som mulig, å prøve og sove igjen. Og vi som hadde betalt for to netter og, uff…

Neste morgen våknet Kenneth til en haug med stikk på hele høyrearmen, 75 i alt, telte han. Da Ingeborg skulle finne noe i bagen sin synes hun også det var noe som kilte ved foten sin, og så plutselig en svær, sprellende kakerlakk. Den lå på ryggen og greide ikke å komme seg rundt, så Kenneth fikk heldigvis fjerna den. Det var overskyet, så vi synes det var like greit å komme seg tilbake til byen en tur for å kjøpe mat. Vi fant et veldig fint frokoststed der de serverte nybakte bagels og nydelig omelett. Det hjalp på humøret.

Kenneths myggstikk

Etter en tur på butikken, var vi på vei tilbake gjennom skogen til dette slangenes paradis. Da vi kom fram hadde himmelen klarnet veldig, så da var det bare å komme seg ut på stranda igjen. Stranda strakk seg så langt øyet kunne se, så vi tok beina fatt for å se hva som ventet oss på andre siden. Vi fant bare enda mer strand med kokospalmer, og fant oss til slutt et fint sted. Sanda gikk her veldig bratt ned i sjøen, og det var utrolig fint å svømme og bade her. Det var også fint å kikke på de fine, oransje sjøstjernene som lå her og der på grunna. Vi bada i flere timer, før vi fant ut at vi måtte komme oss tilbake, så ikke sandfluene fikk spise seg altfor mette.

Denne dagen gadd vi ikke engang å se på solnedgangen. Etter en rask, kald dusj, slukte vi en rett i koppen og heiv ut en ny kakerlakk, også var det bare å søke tilflukt under myggnettet igjen. Vi satt oss for å spille et dataspill, og etter to timers tid fant Ingeborg en haug med myggstikk på leggen som ikke hadde vært dekt til. Det var håpløst – de var overalt!

Onsdag morgen våknet vi til styrtende regnvær, så etter frokost, tok vi like godt første bussen til byen. Vi hadde dagen før reservert et rom på et sentralt sted som het Hostel Calipso. Rommet var uheldigvis ikke ledig likevel, så vi måtte ta til takke med et par senger i en sovesal. Det positive var at det var billigere, og vi fant også fort ut at vi var de eneste som brukte 2 av de totalt 6 sengene. Vi hadde også et nytt bad for oss selv og AC på kvelden.

Kenneth forsvant fort med noen andre fra hostellet til en lokal pub for å se på Champions league. Ingeborg tok seg en joggetur isteden.

Calipso hadde et av de fineste kjøkkenene vi har sett på vår 5 mnd lange reise. De hadde alt; boksåpner, mikro, blender, to brødrister, komfyr (med fungerende stekeovn, noe som er generelt unormalt på hosteller utenom Europa tror vi). Der lagde vi oss litt pasta når kvelden kom. Vi var slitne etter to dagers Robinson på Bocas del Drago, så vi kjøpte popkorn, lagde oss en ananasshake og tok en rolig kveld.

Neste dag våknet vi opp til overskyet med blåskjær på himmelen. Vi gikk tilbake og spiste frokost på Bagel stedet vårt (dette skulle vise seg og bli stamstedet vårt for resten av Bocas oppholdet). Rundt tolv tiden brøt skyene opp og solen tittet fram. Vi bestemte oss da for å ta en båt til nabo øya Isla Bastimentos, hvor det er en strand som heter Red Frog Beach. Kapteinen ville ha en stiv pris for overfarten men etter 5 mnd med hard pruting bukket han under etter hvert.

Med oss i båten for uten kapteinen var en ferierende advokat fra den franske regionen Quebec i Canada. Veldig trivelig kar som spurte masse om Norge og kunne virkelig anbefale Quebec. Han var ikke like dyktig på prutinga men, hihi.

Red Frog Beach har fått navnet sitt fra noen knøttsmå giftige frosker som bor rundt stranden. Hvor giftige de er for oss mennesker er vi ikke helt sikre på, men de var utrolig flotte å se på. Det sprang noen unger bort til oss med et stort blad, og oppi lå det et par små søte frosker som Ingeborg tok bilde av.

Stranden var veldig flott med fin sand. Med en gang vi kom ditt var det ikke så mange der, men det tok seg opp utover dagen. Bølgene her var litt rare for de startet overalt og utrolig nok bølget det utover også, så bølgene traff hverandre. Veldig stilig å se på.

Mens vi kastet frisbee kom det en fyr gående i mot oss. Vi identifiserte han som oslogutten Gustav vi hadde møtt i Costa Rica. Veldig artig å møte kjentfolk på tur! Gustav og kameraten Øyvind hadde etter det dratt til Nicaragua, men dro fort ned til Panama. Hyggelig å møte de igjen.

Etter et par tre timer på Red Frog Beach dro vi tilbake til Bocas. Denne dagen gikk den siste slumpen med Ming grøtris. Vi fant en skikkelig god melk som vi lagde grøt med. Det var et herlig måltid, men nå er det tomt og vi må vente til vi kommer hjem. (Tusen takk igjen Jørgen!)

Senere på kvelden traff vi Gustav og Øyvind på hostellet dems. Vi fikk høre at det bare bodde nordmenn der, og riktig var det nesten, de var en 10-15 nordmenn. Så vi satt nede på bryggen og pratet over et par øl.

Regn våknet vi til neste morgen, så vi gjorde ikke så veldig mye på dagen. Vi var flinke og vasket klær da.

En amerikaner som heter Mike på hostellet vårt spurte oss om vi ville være med å lage meksikansk mat. Vi takket gladlig ja. På vei til butikken for å kjøpe ingredienser traff vi på flere kjente! Det var Jo og Nik (skrives faktisk uten c) som vi traff sammen med Jørgen på Utila. Vi dykket sammen. Senere traff vi dem tilfeldig igjen på grensen mellom Nicaragua og Costa Rica. Så dette ble tredje gang vi møtte dem igjen. De lurte på om vi ville bli med på ”a few drinks tomorrow”, så vi takket ja. Vi pratet en stund med dem, før vi fant Mike alene på kjøkkenet allerede i gang med maten. Det ble en god gjeng på kjøkkenet etter hvert. 10stk var vi til sammen. Maten smakte utrolig godt! Gustav var enig med oss at det lignet Norsk taco, men den hadde også noen interessante gode vrier som vi kommer til å ta med oss tilbake til Norge. Vi har fått veldig mange gode impulser når det kommer til mat å gjøre. Så vi prater ofte om ting vi vil prøve ut i våre egne kjøkken i Norge, så gled dere folkens!

Det hele tok av når Gustav prøvde å steke en kyllingfot på komfyren. Det hele endte med at den tok fyr, og han ga den til slutt til hundene.

Lørdag 10. April var datoen for en stor fotballkamp i spansk fotball. Hele byen var i fyr og flamme over kampen mellom Real Madrid og Barcelona. Kenneth løp til puben og var heldig å få seg en stol før det ble helt smekk fullt av folk. Kampen er jo historie, Barcelona vant 2-0! =) Noe som fikk baren til å eksplodere i jubel.

I 5-6 tiden traff vi Jo og Nik på restauranten vi hadde avtalt. Praten gikk lett og vi koste oss. Jo er 31 og sykepleier i Sør-England, mens Nik er 26 og jobber innen økonomi. Han jobbet i bank i London før de dro på tur. Selv om de er litt eldre enn oss fant vi tonen raskt. Vi fant ut at de skulle også til Panama city, så vi møter dem der før vi drar til New York.

Etter mye regnvær på Bocas del Toro var vi veldig lei. Så vi bestemte oss for å reise fra Bocas. Vi tok farvel med våre norsk og engelske venner. Treffer mest sannsynlig både oslogutta og de engelske igjen senere. Ingeborg hadde lest litt om Boquete, som skal ligne litt på La Fortuna i Costa Rica, så det ble neste stopp.

Kl 11 sjekket vi ut av Calipso og tok båten til fastlandet, hvor vi tok taxi til en buss som skulle ta oss til Panamas nest største by som heter David. Den bussturen tok halvannen time lenger enn den egentlig skulle pga alt vannet som oversvømte alt mulig. I tillegg kjørte de gutta på bussen hardt med AC, så vi satt å frøys i timevis.

Fra David tok vi en chickenbus til Boquete, så rundt halv 8 tiden var vi framme. Det var mørkt og ganske kaldt. Vi har lest at her oppe har alle hostellene varme dusjer pga at temperaturen går ganske mye ned på kvelden. Til vår glede var mat veldig billig her oppe, så vi delte en pizza og tok en glovarm dusj før vi tok kvelden.

Ship o'hoy!