Mexico - Chichen Itza og mayaenes verden

Da har vi kommet oss til Mexico og Mellom-Amerika, hvor vi skal oppholde oss de neste månedene. Først må vi nok en gang få takke Vidar for at han er så snill! Vi hadde bestilt bussbillett fra San Diego til LA, Vidar, snill som han er, kjørte oss til busstasjonen. Når vi kom fram dit og vinket farvel, fant vi ut at billett kontoret var stengt! Det betydde at vi ikke fikk ut billetten vår, og bussen gikk om en halv time!(klokka var 01.00) Eneste mulighet da for at vi fikk være med på turen, var at vi kunne vise bookingnummeret på en telefon med internett på… Våre telefoner er jo fra steinalderen, så det hjalp ikke oss så mye, men Vidar har en flott Iphone. Heldigvis for oss kom han tilbake. Vi ville helst ikke mase mer, for vi hadde nå allerede fått nyte av hans gjestfrihet i 2 dager. Men vi hadde ikke noe valg, så vi ringte og han kom. Alt ordnet seg takket være Vidar! Tusen takk igjen =)
Ferden videre gikk helt greit. På flyet ned til Mexico fikk vi immigrasjons papirene kun på spansk, så nå fikk vi virkelig testet oss. Dette blir spennende. Første stopp var Cancùn, som skal være amerikanernes ferieparadis.

På vår rutinemessige sjekk av de billigste hostelene i byen, traff vi en amerikaner som het Marcus. Han hjalp oss å finne et sted og bo, og ordnet oss en fin busstur til Chichen Itza neste dag. Vi ruslet litt rundt, mens han fortalte om seg selv og byen. Rundt et gatehjørne hørte vi tradisjonell meksikansk salsa musikk. De neste skrittene vi tok virket det som vi ruslet rett inn i en film. Mange lokale meksikanere svingte seg til den smittende salsa musikken. Det var skikkelig idyllisk, vi likte Mellom-Amerika allerede. Videre kom vi til et stort torg med masse lokal mat. Vi tok like godt et par tacoer hver og kikket på folk.
Neste dag våknet vi 06.30, Marcus hadde lovet å plukke oss opp på hotellet kvart på sju, for bussen vår gikk sju. Bussen til Chichèn Itzà gikk veldig fint, setene var komfortable og vi hadde en guide som snakket flytende spansk og engelsk. Han fortalte masse om kulturen i Mexico og Mayaene, veldig interessant. Vi lærte først litt om Mexico og at de er en av de største produsentene av sølv, vanilje og Tequila. Mayaene stammer fra folk som skal ha kommet over Beringstredet fra Asia og slått seg ned i Mellom-Amerika mange tusen år før Kristus. Deres storhetstid skal ha vært rundt år 750 da de var rundt 10 millioner mennesker i steinbyer opp til 200.000 innbyggere. I den sene Mayaperioden (rundt år 800-900) var Chichen Itza på sitt høyeste. I 1224 skal byen ha blitt forlatt – men vi vet ikke hvorfor.

(Mayakalenderen)

Og for dere som lurer, så tror Mayaene at jorda går under 23. Desember 2012 (ifølge Lonely Planet). Mayaene lagde fem kalendre, og alle slutter 21. Desember 2012(ifølge Wikipedia). Det som er greia, er at Mayaene tror at alt går rundt. Så det som skjer lille julaften eller 21. des i 2012, er at historien skal gjenta seg. Guiden vår fortalte at Chichen Itza ifølge mayaene skulle stå under vann denne datoen, noe som kanskje tyder på høyere havnivå og etter hvert istid. Vi begynte etter hvert nesten å tro på dette selv, siden vi fikk høre hvor smarte mayaene egentlig var. (Vi kan berolige dere med at alt som skjer i den nyutgitte filmen ”2012” sannsynligvis ikke vil skje, hvert fall ikke over så kort tid)

Med denne turen fikk vi et besøk til en cenote. Det er en underjordisk grotte som er naturlig utgravd for mange hundretusen år siden med et basseng i bunden. Der pleide mayaene under fullmånen å skylde vekk sin dårlige energi, guiden foreslo at vi skulle gjøre det samme. Vi gikk ned en lang trapp og kom inn i en enorm grotte som var opplyst av kun et hull helt øverst der dagslyset fikk slippe inn. Underlig hvordan naturen kan lage sånne vakre steder, vi skjønner godt hvorfor mayaene trodde vannet i grotten hadde noe magisk ved seg.

Etter en deilig lunsj kunne vi endelig gå igjennom inngangen til Chichen Itza. Kenneth var så spent som en liten unge på julekvelden, og han ble ikke skuffet. Synet som møtte oss inne på plassen hvor ’El Castillo’ står, var overveldende. Det er helt umulig å skjønne hvordan mayaene klarte å bygge ”pyramider” av denne størrelsen for over 1000 år siden med den lille teknologien de hadde da. Det er rett og slett bare sinnsykt imponerende, uten hester eller noen form for dyr til å hjelpe dem, ikke engang hjulet. El Castillos sider står også helt på linje med kompassets himmelretninger, og dette ble bygget før kompasset ble oppfunnet!

(Underholdningen til lunsjen og det fine bassenget utenfor)

Videre tok guiden oss med inn i en 1000 år gammelt idretts stadion, sporten husker vi ikke helt hva heter. Men det gikk ut på å sparke/dytte ballen med hofta inn i noen 4-5 meter høye ringer, det så fullstendig umulig ut. Dette var en årlig greie som de gjorde hvert år 21. Des. Byen pleide å invitere en nabo stamme til et spill og vinnerlagets kaptein fikk da æren av å halshugge taper lagets kaptein. Taper eller vinner, begge deler ga like mye ære.

På hver ende av denne stadionen var det to ruiner av tribuner der de høyst rangerte fikk sitte. Det var lang vei fra den ene siden til den andre, men mayaene brukte akustikk på en helt unik måte, sånn at man kunne kommunisere med de på andre tribunen. Guiden illustrerte dette ved å klappe eller si ”Hola” på et sted rett ved siden av tribunen. Lyden gikk over til andre siden og man hørte ekkoet. Imponerende!

Det var en drøss av andre templer med sine egne historier, men hvis vi skal dele alle med dere tror jeg at vi kan skrive side opp og side ned.

(Helt øverst i midten av denne ruinen ser dere en sittende mann som mayaene la hjertet til de personene som ble ofret til gudene... ekkelt!)

Dagen etter dro vi videre sørover, til Mexico sitt svar på Gran Canaria, Playa del Carmen. Dette var suvenirbutikker, restauranter og selgere overalt. Det var altfor mye folk der for vår smak, men gøy å ha sett det. Vi tok inn på et billig hostel som var kanskje litt for billig, vi sov på en tynn madrass rett på betongen og veggene gikk ikke opp til taket verken ut eller til andre rom. Forferdelig lytt altså.

En av barene her hadde et ålreit og variert fireshow som vi fikk sett litt på, veldig gøy å se det igjen, har blitt en stund siden sist. Det skal sies at vi likte Thailanderne bedre, meksikanerne er så brutale når det kommer til poiing. Det som var annerledes var at de brukte både rockeringer, pinner til å holde i hånda, diabloting og en svær stjerneformet ting som ble slengt rundt.

Torsdag våknet vi også til overskyet, så det var like greit å komme seg vekk fra både været og maset fra turistene. Vi tok derfor buss til Tulum litt lengre ned på kysten av Mexico. Her skulle der være litt roligere med små strandhytter rett ved havet, og noen fine mayaruiner like i nærheten.

Vi kom i prat med to chilenere (hun ene kunne faktisk svensk og), og delte en taxi med de til et sted ved stranda. Her leide vi en primitiv strandhytte med bare en seng, et bord og to stoler. Det var svære sprekker i gulvet, så man kunne se rett ned, men det er jo greit med litt lufting… Ut fra hytta går man rett ned i den myke sanda og ned til havet, der det åpenbarte seg en laaang strand i begge retninger. Dessverre blåste det en del denne dagen og, så vi ble liggende en stund å lese mellom to båter. Dette var et veldig stille sted, så vi spiste middag i restauranten, spilte litt kort og la oss etter strømmen ble slått av klokka 12.

I går dro vi bort til de kjente ruinene og gikk rundt der et par timer. Vi får komme med mer om det etter hvert. I morgen tar vi bussen ned til Belize, og blir der et par dager, før vi drar inn i Guatemala.

Vi har også forresten lagt ut en liten film fra Australia under her for de som er interessert.. =)

En liten film fra Australia

Nå har vi endelig fått mekka en ny film. Denne gang er det høydepunktene fra Australia. Enjoy! =)

Reiseruta videre... første stopp Mexico!

I morgen (for oss), 24. jan, begynner den mest spennende delen av reisa vår. Vi skal ned til Mellom-Amerika og prøve oss på spansk. Kenneth har pratet mye om at han hadde lyst til å se noen gamle mayaruiner i Mexico, og endelig ga Ingeborg etter, så nå drar vi til Mexico! Vi bestilte flyreise til Cancun, som ligger på Yucatan-halvøya. Dette var en del billigere enn til Guatemala, så vi skal isteden reise langs kysten av Mexico ned til Belize, også inn i Guatemala.

Her er stedene vi fant mest interessante i de forskjellige landene, men vi får jo se om det blir akkurat hit vi reiser da. I alle landene i Mellom-Amerika unntatt Panama (-6), er vi 7 timer bak dere i Norge.

MEXICO: Reiser hit fra Los Angeles den 24. Jan. Ser mayaruiner og et par andre steder. Blir sikkert en ukes tid. Tidsforskjell fra Norge: -7 timer.
Cancun
Playa Del Carmen
Chichen Itza

BELIZE: Vi drar nok bare igjennom Belize, så maks et par dager der.
The Cayes: Belizes 290 km lange korallklippe og det lengste korallrevet på den vestlige halvkule. Her ligger det en øy kalt Caye Cauker med blant ant Crystal Cave.
Belize City: Landets største by, var hovedstad helt til oversvømmelser og en orkan gjorde så regjeringa måtte flytte hovedstaden mer inn i landet.

GUATEMALA: Drar til Antigua for å finne et par ukers spanskkurs. Er mulig vi ser Tikal på vei ned fra Belize, men vi får se. Blir der ca 1 mnd.
La Antigua: har blitt et av de mest populære stedene i Latin-Amerika for å studere spansk. Tre store vulkaner på 3700-3900 moh dominerer landskapet omkring byen.
Guatemala City: Byen ligger 1500 meter over havet på en fruktbar høyslette mellom vulkanene Fuego og Agua og er Mellom-Amerikas største by.
Tikal: Var en stor og mektig by under Maya tiden for 1000 år siden. Den har rikt utsmykkede bygninger og ligger i jungelen. Tikal kan dateres helt tilbake til 400 år f.kr.

HONDURAS: Har hørt det er litt uroligheter i landet, men vi har sjekka UDs landssider og det ser ut til at det går greit bare vi ikke er i de største byene og går ute om kvelden.
Copán: Var sentrumet av Mayaenes sivilisasjon og er nå over 1000 år gamle. De flotte ruinene har noe av den mest imponerende før-colombianske kunsten Mellom-Amerika har å by på.
Tegucigalpa (Tegus): Byen ble anlagt i 1578 som en gull- og sølvgruveby og ble hovedstad i landet fra 1880.
Bahía-øyene (Roatán/Utila): Palmesus og hvite sandstrender. Her er det veldig billig å dykke!

NICARAGUA: Blir her 1-2 uker, kommer an på hvor mye det er å gjøre, og hvor godt vi liker oss.
Granada: ble grunnlagt i 1524 av spanske kolonister, og er en koselig småby med brosteinsgater, hestevogner og fargerike hus.
Ometepe Den største øya i verden i en innsjø. Den ligger vakkert til og har en unik natur og enestående kulturarv.
León: landets best bevarte by i kolonistil, og oppviser en lang rekke historiske bygg og flotte kirker. Katedralen fra 16-1700-tallet er den største i Mellom-Amerika.
Corn Islands (Islas del Maiz) Noen små, billige og avslappa øyer med bare 7000 innbyggere. Fine dykke og snorklemuligheter her og.

COSTA RICA: 7-8 dager
San José: ligger 1160 meter over havet og har mange museer, blant annet Museo del Oro Precolombino som huser en strålende samling av gullsmykker datert FØR tiden med Columbus.
La Fortuna/Arenal: er den berømte vulkanen, som har en konstant aktivitet, og utbrudd hvert 20 minutt. Den rager 1633 meter over havet.
Nasjonalparker: Manuel Antonio og Quepos, Corcovado.

PANAMA: 7-10 dager. Vi er usikre på om vi kommer til å dra langs land ned til Peru, eller med fly.
Panamakanalen: 81 km lang, og 5 % av verdenshandelen går gjennom kanalen.
Panama City De mest interessante severdighetene er Metropoletan-kirken, som ble bygd på 1600-tallet, Kanalmuseet i Panama, Plaza de Bolívar, president- palasset og det historiske museet i Panama.
San Blas-øyene 378 små øyer, der bare 49 er bebodd. Ligger i Karibien rett utenfor kysten av Panama. Har en lokal stamme ved navn Kuna Yala og som har sin helt egen kultur.
Bocas del Toro-øyene: Ble oppdaget av Columbus i 1502 og består av i alt 68 øyer. Frodige øyer med et rikt dyreliv.

PERU: Vi får se hvor mye tid vi har igjen når vi kommer hit, men Machu Picchu skal vi hvert fall se!
Machu Picchu og andre ruiner: ”Inkaenes fortapte by” Er en landsby som ligger på 2430 meter. I Inkaenes storhetstid bygde de denne byen som var naturlig gjemt oppe i fjellene. Her kommer vi mest sannsynlig til å gå inka-trail, der vi får se forskjellige inkaruiner og Machu Picchu.
Cusco: Var Inka imperiets hovedstad. Dette skal være en vakker by som har mye bevart arkitektur som kan være gøy og utforske. Det er fra denne byen vi går opp til Machu Picchu.
Arequipa: Ligger 2300 meter over havet, og er omringet av 3 mektige vulkaner. Her er det mange gamle bygninger som har overlevd byens 500 år.

Etter dette er det vel på tide å vende nesa hjemover snart. Vi har ikke planlagt hvordan det skal foregå men..

Vi har nå hatt to fine netter i Vidars leilighet. I går var vi på Mexicansk restaurant og på kino og så The Book of Eli, og i dag har vi spilt volleyball på stranda her i San Diego, og spist taco med gutta som bor her.
 

(Det er ikke så varmt som det ser ut til)

LA og Vegas - Kaldt men spektakulært

Hawaii var virkelig et flott sted å være, vi skulle ønske vi hadde flere dager der. Planen for USA var å se Los Angeles, og å treffe Ingeborgs kusines kjæreste, Vidar. Vi hadde allerede booket et hotell i Downtown LA, Hotel Cecil. Inngangspartiet var skikkelig stilig, men rommene var bare helt ålreite.

Vidar studerer i San Diego, som ligger 2-3 timer unna LA, men var så snill å komme og møte oss på hotellet vårt med bilen sin. Han er en tryllekunstner av rang, så han ville ta med oss til et prestisjefullt sted som het The Magic Castle, i Hollywood. Dette er et sted hvor de beste tryllekunstnerne i verden kommer for å opptre for hverandre, og utveksle triks og skrøner. Man må være medlem for å kunne komme inn og se showene. For å kunne bli det, må man igjennom en audition for å bevise at du er god nok til å vanke i dette gode selskap.

Vår billett inn var Vidar, han var medlem, og som medlem kunne han ta med seg gjester. Snakk om flaks! Dette er ikke et sted som alle kan få komme til, det var dresskode, kjole og dress. Dette var for oss et potensielt problem, med kun en bukse og ikke noe som ligner på en blazer hadde ikke Kenneth engang fine nok sokker. Ingeborg hadde kjole, men ikke sko. Reddende engel som Vidar var, hadde han med en ekstra dress! Sko til Ingeborg dro vi og kjøpte på salg.

The Magic Castle var et gammelt hus, som hadde fått noen utbedringer slik at det ble omgjort til et slott. Det var et utrolig kult slott, dessverre kan vi ikke røpe for mange detaljer. Vi fikk se mange talentfulle og flinke tryllekunstnere, myntene og kortene forsvant rett foran nesene våre og kom tilbake på de mest utrolige plasser. Det beste var en italiensk kortkunstner ved navn Tony ”Cardfather” Picasso. Han var helt overlegen. Triksene hans var uforklarlige.

Vidar dro hjem til San Diego samme kveld, og vi takket og bukket han for en utrolig opplevelse på Magic Castle i Hollywood. Vi hadde litt søvn å ta igjen, så det ble ikke frokost før kl 14.30 neste dag. Det var veldig stor overgang for oss å komme til LA. Det regnet og var bikkjekaldt! Alt vi hadde var en genser hver, og Ingeborg bare flipp flapper på beina. Likevel dro vi ut til Hollywood Boulevard samme kveld for å se på stjernene på bakken og kjøpe et par småting. En paraply og en jakke til Ingeborg hjalp litt mot regnet, men vi hadde nok sett for oss noe bedre før vi kom hit.

Det endte med at vi stakk på kino på Universal Studios, og vi håpte å rekke metroen hjem da den var ferdig. Det var et stykke til Downtown. Like før vi kom til stasjonen kom Kenneth i prat med en fyr som sa at metroen sluttet å gå kl 12, men at han hadde bil, og skulle til Downtown! Superflaks! Det hadde kostet en formue med taxi tilbake.

På mandag satt vi oss på bussen til Las Vegas. Etter nesten seks timer begynte det å dukke opp noen velkjente navn på hotellene vi passerte. Vi hadde lagt inn på et hotell som var like ved ”The Strip” (hovedgata i Vegas), som het Hooters. Hotellene er heldigvis billige, siden det er casinoene de tjener penger på her. Vi fikk et kjempefint rom med en stor Kingsize seng. Las Vegas er ganske utrolig, byen bruker sikkert like mye strøm som hele USA bruker til sammen. Alt er oppe 24/7, så det er ikke noe problem å spille bort sparepengene sine til alle døgnets tider.

Første kvelden satt vi en del på slotmaskinene på hotellet, med lite hell. Ingeborg prøvde seg også på ruletten, det var moro. Været var blitt ganske dårlig utover kvelden, og det var ikke noe bedre dagen etter. Regn og kald vind fra alle kanter.

Casinoene i Vegas er helt ville, de har alle sitt eget tema. Og du kunne fort se hvem som hadde investert mest penger. New York New York, Paris-LV, Monte Carlo, Bellagio, Caesars Palace og Venetian skilte seg ut fra de andre. Vi rakk ikke å se alle casinoene, for da hadde vi ikke gjort annet. Spesielt likte vi fontene showet til Bellagio, det var helt utrolig. Hvert kvarter så er det et vannshow i front av casinoet, med høy musikk og spektakulære rutiner. Venetian var en liten kopi av den italienske byen Venezia, med vannkanaler, gondoler og syngende italienere, full pakke. Caesars Palaces interiør var alt fra romertiden, det mest gjennomførte konseptet. Monte Carlo var bare dødstøft.

New York, New York

Paris-Las Vegas

Caesars Palace

The Venetian

Bellagio

Excalibur

MGM

Det kjipe med disse flotte casinoene var at minimum innsatsene for å være med å spille blackjack, rulett eller craps var godt over hva vårt backpacker budsjett tålte. Så vi ble mest gående og kikke. Vårt hotell var litt rimligere, så vi fikk prøvd oss litt der.

Vidar hadde anbefalt oss å dra på show i Vegas, for det skulle visst være skikkelig gøy. Vi dro til en billett bod med litt billig billetter og kjøpte et par billetter til et show med magikeren Lance Burton. Han er den tryllekunstneren som har holdt på lengst med sitt show i Vegas, 18 år har han holdt på, han fikk kontrakt i en alder av 22 år.

Lance Burton var en helt fantastisk tryllekunstner, vi skjønner godt hvorfor Monte Carlo bygde et $ 27 millioners teater kun for hans show. Det er umulig og forklare hvordan det var, men fra våre gode plasser på andre rad, ble vi skikkelig imponerte. Han spesialiteter var forsvinningsnummere, å trylle fram duer og gjess fra alle mulige forskjellige plasser, og ikke minst å få ting til å sveve. Siste nummer fikk han en hel bil med seg selv oppi til sveve ut av scenen. Heftig!

Regnet fortsatte å pøse ned, og ute i ørkenen blir det ganske kaldt om kvelden. Vi hadde heldigvis fått kjøpt oss noen sko, men likevel kom det faktisk frostrøyk når vi pusta. På veien gjennom ørkenen til San Diego var det faktisk snø! Så ikke tro at vi har det så mye varmere enn dere!!

Vi kom til San Diego i går etter åtte timer på buss, og har fått bo hos Vidar og to kamerater i to netter. Kjempesnilt! I dag har vi fått vaska alle klærne våre og slappa av en del.

Hawaiis vakre strender og krigshistorie på Pearl Harbour

Er dere klare for en historietime? Vi har nemlig en del å fortelle dere fra Hawaii, som dere også fort kan lære noe av.

Etter over tre ukers opphold i Australia, var det på tide å komme seg videre. Det dumme er at akkurat når vi føler vi begynner å skjønne systemet i landet, finne billige løsninger osv, reiser vi videre til neste, og sånn fortsetter det. Hawaii var neste stopp, og forventningene var nok ikke av de største, siden vi visste dette hadde vært et turist ferieparadis lenge.

Flyturen fra Sydney tok 10 timer, og vi måtte stille klokka hele 21 timer tilbake. Det resulterte i at vi fikk nesten hele 12. Januar på nytt, og det var jo greit. Hotell var allerede bestilt på Waikiki Beach, som ligger bare en halv time fra flyplassen. Det første inntrykket vi fikk var at det her var mye kjørligere enn i Australia, og at amerikanerne hadde grusomt mange biler overalt.

Sjekk inn var ikke før kl 15, så vi stakk like godt på stranda. Waikikis strand var ikke veldig imponerende, og vi har senere fått vite at stranda er menneskelagd. Vannet var ganske klart, men veldig kaldt i forhold til hva vi var vant til, det positivet var at vi her endelig kunne bade uten våtdrakter igjen!

Siden vi ikke hadde fått poia så mye i Australia, tok vi et par timers poieøkt i parken ved siden av stranda. I 18-tida gikk sola rett ned i havet fra stranda, veldig vakkert!

Det var deilig å komme til et hotell for en gangs skyld, så etter en behagelig natt, ville vi gjerne prøve surfing. Vi meldte oss på en gruppetime, men ingen andre dukket opp, så vi fikk like godt en instruktør helt alene. Etter et par kjappe instrukser på land, fikk vi tildelt hvert vårt svære surfebrett, også bar det ut i bølgene. Begge to sto på første forsøk, og det virket ikke så veldig vanskelig. Problemene dukket opp etter hvert, siden det var lett å glemme fremgangsmåten. Kenneth hadde en fordel siden han sto på snowboard, og fikk til surfing ganske bra etter hvert. Ingeborg slet litt mer, men synes også det var gøy.

(The Duke, kjent surfer på Hawaii)

14. januar tenkte vi det var greit å se litt av øya, så vi meldte oss på en tur som gikk en runde langs østsida. En høy, artig fyr som kalte seg ”Stan the Man, with a Wan, without a Tan” hentet oss på hotellet. Dette er den beste guiden vi har hatt så langt på turen. Han fortalte om det meste – litt om familien sin, priser på hus, om planter og trær, og hawaiiske ord. Første stopp var Hanuama Bay, som var et gammelt vulkankrater med koraller i. Vi fikk stå øverst å se på det nydelige klare vannet, og en vakker liten sandstrand som lå innerst i bayen. Vi hadde ikke tid til å være lenge på samme sted, så det ble bare rundt 20 min, så vi fikk tatt bilder og sett litt rundt.

Bølgene var dessverre ikke store nok til at vi fikk se ”blowholet” på neste sted (et hull i fjellet som bølgene kan slå opp igjennom, så vannet står høyt opp i været), men vi så isteden en svær sel og en skilpadde fra der vi sto.

Vi skulle egentlig bare kjøre forbi Sandy Beach, men her lå det en sel på stranda, så vi fikk ta litt bilder av den på nærthold.


De neste stedene vi stoppet så slik ut:

Litt fakta om Hawaii for de som vil vite litt mer:
- Det er bare 2% av innbyggerne som har hawaiisk bakgrunn, ellers er det mest japanere,amerikanere og kinesere.
- De billigste tomtene på Hawaii kan man kjøpe for 700 000 dollar (4,2 mill).
- Det er mest vanlig å leie tomter for 30-40-50 år av gangen. De som har over 50% hawaiisk blod kan leie en tomt i 99 år for bare 1 dollar i året.
- Oahu (øya vi var på) er laget av vulkanutrbrudd, og det siste utbruddet var for 200 000 år siden.
- Alle strendene på Hawaii er heldigvis offentlige, og kan ikke eies av noen.
- Ord vi lærte: Aloha – Hallo, Mahalo – takk, Makai – hav, Honu – skilpadde


Siste dagen på Hawaii ble vi plukket opp av en Tour buss på hotellet kl 0630! Vi glimter til med å stå opp tidlig innimellom, denne dagen var en special occasion, vi skulle til Pearl Harbour.


(Beklager for at det ikke ble noen avsnitt nedover her, men bloggen slo seg litt vrang!)
Buss sjåføren var fra Samoa, så han hadde den tøffeste engelske aksenten vi har hørt på turen til nå.

Første ting på programmet på Pearl Harbour var en 20min film, som hadde filmklipp fra den grufulle hendelsen. 7. Desember 1941, det var en søndag og klokken var ca halv 8 på morgenen. De amerikanske soldatene stod oppstilt og gjennomførte den amerikanske morgen rutinen, hvorde sverger sin lojalitet til det amerikanske flagget. De amerikanske flyene var på et oppdrag innenlands og det så ut til å bli en stille dag på Pearl Harbour, matrosene skuret dekk, soldatene hadde romvask og offiserene drakk kaffe og utvekslet skrøner historier.

25min senere, klokken 07.55 kom det en ukryptert melding over samtlige radioer i havnen, ”Air raid, no drill, Japanese aircrafts”. I all hemmelighet hadde Japanerne sendt til sammen 300 fly og en del båter mot Pearl Harbour. Radaren var ikke særlig funksjonell på den tiden, så de kom uoppdaget inntil de faktisk så flyene komme innover havnen.

Grunnen til at USA og Japan kom i konflikt var pga at USA hadde interesser i Asia. Japanerne så også potensialet der, det var veldig gode ressurser der og veldig mange lederløse soldater. USA fryktet at hvis Japanerne fikk kloa i noe av Asia ville de bli for mektige, derfor begynte USA å blande seg inn i krigen.

185 Fly angrep i den første bølgen, 176 i bølge nummer 2. Amerikanerne ble tatt helt på senga og angrepet var en stor suksess for Japanerne, en stor tragdie for USA, den størse i hele landets historie. De sank21 skip og 2500 amerikanere mistet livet den dagen, størst tap ble det om bord skipet USS Arizona. En 800kg tung bombe traff i front av dekket på skipet og gikk gjennom flere etasjer og traff kruttmagasinet, og eksploderte. 6 påfølgende bomber gjorde at skipet ikke hadde en sjanse. Skipet sank på 9 min, og tok med seg 1177 menn. I dag er det bygd et Memorial som flyter over skipet. Der kan man stå og se ned på det som er igjen av skipet. Japanerne mistet 11 fly og 29 mann mistet livet, minimalt med tap. Dagen etter erklærte den amerikanske kongressen krig mot Japan, som følge av dette ble 67 av de 69 japanske skipene som angrep Pearl Harbour sunket.

(USS Arizona Memorial model)

Den store tragedien hadde en effekt på de amerikanske styrkene som Japanerne ikke hadde forutsett. Mens de trodde at USA nå ville trekke seg tilbake og slikke sine sår og Japan kunne fritt sende sine tropper inn i Asia, så tok de feil. Et år etter 7. Des 1941 var 18 av de 21 skipene reparert og sjødyktige, bare tre skip fullstendig ødelagt, blant dem USS Arizona. Det som skjedde på Pearl Harbour samlet hele USA og de begynte straks å bygge det som skulle bli flaggskipet til den amerikanske flåten.

USS Missouri, var et gigantisk krigsskip som stod ferdig i 1944. Dette skipet var nå på utstilling, så vi fikk gå om bord, og det folkens, var et vanvittig syn. På langt hold ser ikke skipet så ille stort ut, men når du setter dine bein på det, ser du virkelig hvor stort det er. Guiden advarte oss mot at det var lett å gå seg vill her, og det med god grunn, man måtte virkelig konsentrere seg for og ikke gå seg vill. Samoaneren gikk igjennom skipet med oss, han introduserte oss for skipets gigantiske kanoner. De het 16 tommers kanoner, det tok 6 ti kilos sekker med krutt for å fyre av et skudd! Kanonen kunne skyte 44km og 39km med centimeters presisjon. Skipet hadde 9 slike kanoner, og 12 litt mindre satt strategisk rundt omkring.

Da skipet var operativt i 1944 bestod mannskapet av over 2500 mann, og de sov tett i tett. Bortsett fra kapteinen da, han hadde et helt dekk for seg selv.

USS Missouri og dens kaptein Supreme Commander of the Allied Forces Douglas McArthur (Vi kunne allerede litt om han, siden vi traff statuen hans på Filippinene), ledet de alliertes flåte inn i Tokyo bay. Der vant de overveldende, Japanerne hadde ikke sett dette komme, de hadde tidligere blitt kuttet for olje av USA, så deres krig ble en kamp for ressurser til å holde den oppe.

2. September 1945, (Tyskland hadde allerede falt), skrev Japans ambassadører en under overgivelses avtale som gjorde en slutt på andre verdenskrig.

Tilbake på Pearl Harbour traff vi 3 overlevende fra 7. Desember 1941, de var noen skikkelig luringer, som satt der med Hawaii shortene sine og skrev autografer og stilte gjerne opp på bilder.

Det var historietimen for denne gang. Vi anbefaler dere på det sterkeste å ta en tur til Hawaii. Det er et nydelig sted =)