Nicaragua med magesjuke

Vi bestemte oss like godt for å dra fra Roatan morgenen etter Jørgen dro, og sette av gårde mot Nicaragua. Turen skulle vise seg å bli ganske lang. Først ferje til La Ceiba, der vi ble over en natt, deretter buss til hovedstaden Tegucigalpa som tok 7 timer. Vi måtte også overnatte her siden det ikke er trygt å reise når det er mørkt. Vi la inn på et billig hostell i selskap av en nederlender ved navn Thomas, og en svenske ved navn Niklas. Tegucigalpa skal sies å være ganske farlig om kvelden, så vi gikk ut og spiste, og holdt oss inne etter det med litt terningspill. Morgenen etter ble deten ny 7-8 timers busstur over grensen til Leon i Nicaragua.

Det slo oss fort at Nicaragua sannsynligvis var enda fattigere enn de andre landa vi har vært i. Unger gikk rundt og tigde, og folk kjørte like gjerne med hest og kjerre som med biler. Overalt langs veiene lå det også tjukt med søppel, et trist syn!

Vi gikk alle fire rundt i byen en stund og fant til slutt et billig sted. Leon ble grunnlagt i 1524 og var Nicaraguas gamle hovedstaden. Den lignet litt på Antigua på grunn av kolonistilen, men vi synes ikke byen hadde samme sjarmen. Den var også brennende heit å gå rundt i.

Vi gikk kjapt ut for å spise, og mens vi satt på restauranten kom det noen kjente av Thomas bort, så det ble vi en liten gjeng. Senere gikk vi til et par andre steder og tok et par øl og prata en god stund.

Natta på hostelet vi bodde på var grusomt varm. Vi hadde en ganske dårlig vifte, men det hjalp ikke særlig mye. Vi lå på et bittelite rom i 2. Etg med nedsunkne senger som slukte deg i varmen. Vi var virkelig glad da klokka ble 8.30 og vi kunne hoppe inn i den kalde dusjen. Vi gikk sammen med Niklas rundt og så på noen gamle kirker og litt annet småtteri. Det var egentlig ikke så mye å gjøre her i byen fant vi ut. Vi dro heller tilbake i skyggen på hostellet og spilte det nye terningspillet vi hadde lært.

Planen dagen etter var å dra videre til den litt mindre byen Granada ved kysten av en stor innsjø, men da Ingeborg våknet, følte hun seg veldig dårlig og slapp. Denne natta hadde vært enda verre, og med dårlig søvn og dårlig mage var det ikke mye energi igjen. Det endte med at snille Kenneth fant et fint hotell med air con, og bar begges sekker dit, mens Ingeborg slepte seg etter.

Ingeborg lå resten av dagen og fikk sovet litt mer. Det var kjekt med TV og trådløst internett da. Om kvelden fikk også Kenneth mageproblemer. Ingen av oss orket noe å spise, og vi ble avhengige av å ha do i nærheten til en hver tid... Derfor måtte vi bli liggende på hotellet en dag til, før vi endelig orket å sette oss på bussen til Granada.

For å gi dere et bilde på hvor billig det er her i Nicaragua skal vi gi dere et eksempel på turen vår fra Leon til Granada per pers. Taxi til bussterminalen: 15 cordobas, 2 timers buss til Managua: 40 cordobas, 1 times buss til Granada: 20 cordobas, taxi til hostellet: 15 cordobas = 90 cordobas som er 25 norske kroner! Sykt.

Svenske Niklas hadde sagt at Libertad Hostel var bra, så vi dro rett dit og møtte han rett innenfor døra. Hostellet var kjempefint, nesten noe sånt man kunne tenkt å drevet selv. En liten hage med en rennende fontene, et par busker med blomster og noen bananpalmer. Rundt omkring henger det store, myke hengekøyer der man kan slappe av med en god bok eller lignende, og på høytaleren blir det spilt avslappende musikk. Akkurat det vi trengte nå!

Sammen med Niklas og noen andre, gikk vi ut og spiste i hovedgaten her. Det lå masse koselige fortausrestauranter her, og maten var god. Det negativet var alle selgerne og ungene som hele tiden maset. Veldig trist å se. Vi så til og med unger som spiste restene til gjester...

I går var vi ute og så oss litt om rundt i byen. Den har mange fine kirker og veldig flotte hus. Samme som Antigua var det utrolig mye å ta bilde av her. Vi gikk blant annet opp i et kirketårn. Der fikk vi utsikt over hele byen. Veldig fint. Byen ligger ved siden av en kjempestor ferskvanns innsjø. Etter litt sightseeing dro vi å leverte litt klesvask. Veldig kjekt system, man leverer om morgenen også er det ferdig på kvelden!

Tilbake på hostellet spilte vi litt terning med Niklas og pratet litt med de andre her på hostellet. Folk er veldig hyggelige og pratsomme. Vi kommer mest sannsynlig å møte igjen et par av folkene her på hostellet på Ometepe, som vi drar til nå.