Ometepe/Tamarindo - Den utrolige (lange) reisen...

Vår reise videre til Ometepe ble litt i det lengste laget. Vi dro med en glovarm chickenbus fra Granada til Rivas, som tok litt over en time. Derfra delte vi taxi med en skotte som het Michael til kaia i San Jorge hvor vi tok en ferje over til Ometepe. Synet mot øya var mektig. Vi fikk høre at den ene vulkanen kanskje kunne få et utbrudd i løpet av de neste dagene, så en del folk fra militæret stod også og venta på å ta båten over, så de kunne være der i tilfelle det måtte bli en evakuering. For øyeblikket spydde den bare ut store skyer med aske.

Ferjeturen var lang med høye bølger. Vi måtte sitte å holde oss fast med begge hender (ikke tull). Selv om Ometepe ligger midt ute i en kjempe stor innsjø som heter Lago de Nicaragua, var det overraskende mye sjø på veien over! Fra kaia tok vi en ny chickenbus som skulle ta oss til andre siden av øya. Vi hadde bare sett for oss kun den 3-4 timer lange turen over, og trodde at turen snart var over, men neida. Veiene på øya er helt utrolig dårlige og med protestanter i gatene, som tvang oss inn på skogsveier og mye annet, tok denne bussturen 3-4 timer også. Første del av bussturen sto eller ble vi trøkka mot noe bagasje av andre folk. Det var ekstremt humpete veier i en gjennomsnittsfart som vi ble enige om var saktere en rask gange!

Omsider kom vi fram til Hacienda Merida, som var et fint hostel/hotel som lå nede ved vannkanten. Det hadde en liten brygge som vi kunne stupe og ta salto fra. Hacienda hadde også en liten restaurant som serverte middagsbuffèt som vi prøvde første kvelden. På hostellet bodde det en hel skoleklasse som var på skoletur. Det var amerikanske studenter som studerte livet i jungelen på en høyskole i Costa Rica. Pga at det var så mange folk som bodde der, måtte vi flytte andre natten fordi de ikke hadde plass til oss.

Etter mye strevsom reising og litt magesyke, brukte vi dag nummer to på å lade batteriene. Hacienda hadde mange flotte hengekøyer med havutsikt. Så vi sov, leste og så på studier på Ingeborgs lille pc. Fristen for Ingeborg begynner å nærme seg…

Michael lurte på om vi ville være med å finne på noe neste dag. Vi tenkte at det kunne være artig, så vi ville gjerne bli med på det. Vi tenkte å legge oss tidlig, så vi gikk opp til det nye rommet vårt på det andre hostellet for å få oss litt søvn. Idet vi gikk inn på rommet, så vi at rommet vårt var blitt erklært krigssone. Det var krypdyr overalt! Små fluer og mygg i taket og en maurinvasjon vi ikke har sett maken til, på gulvet. Vi hadde heldigvis lukket sekkene våre, men Ingeborg sin sekk hadde maurene funnet interessant, så den krydde av maur. Vi bodde veldig nær jungelen så det er ikke så rart vi uventet besøk. Men for å sikre litt god nattesøvn fikk vi et annet rom som vi spraya med maurspray, og som heldigvis hadde litt mindre småkryp.

Utflukten neste dag ble på sykkel med Michael fra Skottland og Chris fra USA. Sykkelene vi fikk til rådighet fikk en siste finpuss av ”guiden”, som skulle vise oss rundt, før vi dro. Med nypumpede dekk og nysmurte kjeder var vi klare for landeveien! At veiene var i dårlig stand, hadde vi lært oss fra vår 3-4 timer lange chickenbus tur, men at de var SÅ ille på sykkel og, hadde vi ikke tenkt på! Så sykkelturen ble en skikkelig treningsøkt.

Sola skinte sterkere enn noen gang, og fikk det til å kjennes ut som varmen både kom nedenfra og ovenfra. Man følte seg konstant tørst, selv hvor mye man drakk, og man måtte konsentrere seg 100% om veien som hadde store og små steiner stikkende opp overalt. Vi kom forbi både åkre der de dyrket tobakk, bananplantasjer og jorder med masse kuer, og hele tiden hadde vi en utrolig utsikt til den største vulkanen.

På øya fantes det noen gamle petroglyffer, som var blitt hogd inn i store steiner. Etter en stund viste guiden vår både edderkopper, sommerfugler og mennesker som var hogget inn i steinene. Vi var vel kanskje mest opptatt av å sluke flaska vi hadde med vann men… Heldigvis var det ikke langt igjen til stranda. Da var det bare å vrenge av seg og ta seg en avkjølende dukkert. Deilig! Stranda var ganske lang og hadde svart strand. Det var bare et par lokale der, noen som red rundt på hester, og andre som tok seg en nødvendig kroppsvask.

Hjem igjen var det like varmt. Rompa og hendene verket etter all humpinga, og det gjorde de i flere dager etterpå! Litt av en tur! Etter en kald dusj, spiste vi middag med skotten, og la oss.

Morgenen etter var vi oppe klokka fem for å komme oss så tidlig som mulig til Costa Ricas grense. Vi hadde nemlig hørt at denne grenseovergangen kunne være veldig ille. Bussen vi skulle ta gikk fem minutter før tiden, så vi rakk den akkurat ikke, men betalte heller en del mer for speedbåt rett til ferja. Det gikk unna! Vel over med ferja, tok vi farvel med skotten, og kom oss til grensa. Klokka var halv 10, og det var allerede masse folk. Ting tok tid, men vi traff faktisk igjen et koselig par vi dykka med på Utila, så vi sto i kø med dem. Etter mye om og men, og mer venting var vi endelig på vei til Liberia etter ca 3 timer. Herfra ville vi dra til en kystby og slappe av ved sjøen et par dager.

Vi fikk oss litt og spise, og fant etter hvert en chickenbus til Playa Tamarindo. Vi måtte stå det meste av de tre timene den tok og, men det er hvert fall en billig måte å reise på.

Like etter det var blitt mørkt, kom vi fram til den støvete og turistifiserte byen Tamarindo. Vi fant heldigvis fort et billig bosted, og satt oss ned med et par andre vi møtte der. Her var det mange skandinaviske, og litt som i Syden med matkjeder og utesteder.

De siste dagene har vi bare slappet av på stranda her, lagd oss noen gode middager og snakka med en del koselig folk.

Nå sitter vi og venter på bussen vi skal ta videre til La Arenal/Fortuna kl 14. Det skal bli deilig å komme vekk fra alt støvet. Etter en dag ser det ut som om man ikke har vaska rommet på et par måneder!

Vi har forresten bestilt hjemtur også. Den 21. April drar vi til New York, og 27. April setter vi oss på flyet til Norge! Så vi kommer til Gardermoen i 13-tiden den 28. April. (Bare å møte opp med flagg og krydderkake) =)

Ha en fin påske alle sammen… og gratulerer med dagen Jørgen!!