Sushi, svarte strender og syv nye familiemedlemmer

Det har blitt mye spansk den siste uka, så nå føler vi at vi virkelig har kommet i gang. I slutten av forrige uke hadde vi også en privat salsatime for å prøve og lære litt mer. Læreren var en liten, guatemalsk, langhåret hombre ved navn Julio. Han begynte med å fortelle at salsa er fem ganger verre for gutter enn for jenter, på grunn av føringa. Jentene må snurre og vrikke mye, men det er jo guttene som skal styre hele greine. Julio begynte med å vise oss grunnstegene, og ba oss etter hvert om å danse i par. Gutten skulle være rammen og jenta skulle være bilde, fikk vi høre. Ingeborg ble stadig bedt om å ha en bedre holdning, og Kenneth måtte være mer bestemt i føringa.
Da timen var over synes vi virkelig salsa var en spennende dans, og bestilte en ny time, som vi skal på i dag klokka fem.

På fredag dro vi ut på en utflukt med Erick, istedenfor å ha spanskundervisning. En annen tysk elev som het Marcus, skulle også være med, så Erick hadde ordnet en Pick-up som skulle ta oss til noen forskjellige plasser i utkanten av Antigua. Det var ingen seter på lasteplanet, så vi måtte sitte på kanten å prøve og holde oss fast.

Med en gang vi kom ut av Antigua, så vi virkelig forskjell på standarden på husene. Antigua er som et glansbilde, der gatene blir ryddet og husene malt jevnlig, mens utenfor er det skittent og nedslitt. Kirkene derimot var veldig fine, gjerne gule eller hvite, og den eldste vi besøkte var fra 1534. Antigua var opprinnelig bygd litt opp i kanten av den store Vannvulkanen. Før i tiden var det vann oppi krateret, men da det ble jordskjelv rant vannet over og ødela mye av byen. I dag ligger Antigua derfor nede i dalen.

Å besøke en Macadamiafarm var hovedmålet for turen vår. Vi fikk først en liten omvisning, før vi kunne bestille noe fra cafeens meny, som inneholdt mye godt, og alt med Macadamianøtter. Vårt soleklare valg ble Macadamiapannekakene med blåbær, nydelig!

Macadamianøtter er små og runde, og blir høstet når de faller ned på bakken. Deretter må de ligge i 20 dager, så det er lettere å få de ut av skallet sitt. Inni finner man noen hvite nøtter som er veldig rike på vitamin B og omega, så det er et godt alternativ til folk som bare bruker maismel i tortillaene sine. De hadde ikke strøm på området, så nøttene ble knekt og sortert i noen ganske så smarte maskiner ved bruk av menneskekraft.

Disse nøttene blir brukt til alt fra mel og sjokolade til oljer og kremer. Så da vi hadde spist opp den deilige lunsjen, fikk Ingeborg en deilig ansiktsmassasje med Macadamiaoljen, og vi fikk smake på sjokoladen.

Siste stopp på turen var San Antonio de Caliente. Der tok Erick med oss til et lite museum, som viste oss de forskjellige klesdraktene til de nærmeste byene og bygdene. Det er nemlig en spesiell klesdrakt for hver lille landsby rundt her. De blir ikke brukt så mye nå lenger, men i en landsby litt lengre nord, blir byens drakt brukt av samtlige innbyggere, så det er nok litt av et syn. Ingeborg fikk prøve et slikt antrekk, og hun kledde det veldig godt (yeah, right, Kenneth!)

Vi avsluttet dagen med en felles lunsj med alle studentene og lærerne på skolen.

På kvelden kom Ingeborg i prat med to japanere på takterrassen på stedet vi bor. De var to hyggelige karer som het Sin Peh og Nimpe, og de skulle ut å spise middag på en japansk restaurant. Vi greide så klart å forsnakke oss, og si at vi ikke hadde smakt på sushi før, så før vi visste ordet av det satt vi med menyen i hånden og bestilte Salmon Sushi. Vi delte to retter i tilfelle vi ikke ville like det, men sushi var helt ålreit. Etterpå fikk vi vite at de binder det sammen med sjøgress… Yummy!

Senere gikk vi til et sted som hadde live reggae musikk og tok et par øl. Der lærte vi også noen morsomme japanske bordleker. Japanerne var skikkelig morsomme og ut ifra humoren er det umulig å tippe alderen på dem. Vi fikk en pekepinn når de hadde hørt på Morten Harket og Aha for 20 år siden.

Lørdag 13. februar dro vi med bussen kl 8 om morgenen til Monterrico, som er en havneby et par timer sør for Antigua. Det skulle være et fint sted og slappe av ved stranden. Vi har jo nå sett mange forskjellige strender og fine plasser, så det ble litt overgang når vi kom ned dit og fikk se den svarte sanden. Men det hadde sin sjarm og hotellet der vi bodde hadde noen overlegne hengekøyer og noen utsøkte liquados (fruktshaker). Det var også et fint svømmebasseng rett utenfor døren vår, som vi brukte flittig.

Vi var veldig heldige og fikk med oss at de skulle slippe ut mange bitte små skilpadder i havet. De var ikke stort større enn en fyrstikkeske. Man kunne betale litt for å få slippe ut sin egen skilpadde, men vi nøyde oss med å følge med, og ta noen bilder. Samtidig fikk vi se en nydelig solnedgang.

Rommet vårt hadde flere beboere enn bare oss to, en hel haug med maur og flygende skapninger. Myggnettingen funka dårlig så vi endte med å våkne opp grytidlig (til å være fridag), klokka 8. Vi hadde vurdert Monterrico da vi skulle velge sted å studere spansk, men nå er vi veldig glade for at vi valgte Antigua. Monterrico var glødende varm om dagen, det var en veldig liten by med lite å finne på, og det var mange selgere og irriterende mygg.

Vi kom hjem søndag kveld i halv 8 tida, og siden det var Valentines Day hadde Ingeborg bedt med Kenneth ut på date med tre retters middag. Stedet ble så klart vår yndlingsrestaurant, La Peña de Sol Latino, der de har nydelig ratatoille og en fantastisk trelags brownie.. Mmmm!

På mandag pakket vi sekkene, dro på skolen, og ble deretter eskortert av Marcus til vårt nye hjem. Vi skulle bo hos noen i familien til Marcus litt i utkanten av byen. I prisen får vi tre måltider hver dag, og får forhåpentligvis pratet litt mer spansk. Rommet var ganske lite og veldig lytt, men helt greit. Vi vet egentlig ikke helt hvem som bor her i huset, for folk er inn og ut hele tida, men det er hvert fall ei ”mor” som heter Marie og hun fikser mat til oss, to sønner på 35-40 år som fortsatt spiser hjemme (han ene eier visst huset d), og to søte, men bråkte smågutter (han ene kan dere se blir holdt av Marcus i innlegget under).

Vi får fortelle videre i neste innlegg.. Nå skal vi på ny salsatime! Vi har dessverre ikke nett der vi bor nå, så er sjelden på nettet.