Siste stopp, Sydney, med SKYDIVE!

Nå er dere sikkert spente på å høre om fallskjermhoppet vårt! Og for de som ikke tror oss – vi har bevis! Vi fikk både film og bilder av hele greia, pluss et diplom.

Vi hadde egentlig satt oss opp på skydiving i Carins den dagen vi dro til Sydney, men på grunn av overskyet vær fikk vi utsatt det til Sydney isteden. Vi gikk også fra 11.000 til 14.000, og det var jo helt greit – det betyr bare lengre fritt fall.

Vi kom ganske sent på kvelden til Home Backpackers i Sydney, og fikk et 6-manns dormrom i 3. Etg. Denne kvelden var det uvanlig varmt for å være i Sydney, vi landet klokka 22, og det var fortsatt 30 grader, så dere kan jo tenke dere et rom med 6 stk, en pitteliten vifte som bare stod i en stilling og et lite vindu. Vi lå og svetta som bare det hele natta i 35 grader. Da vi våkna var heldigvis været strålende, så det var klart for fallskjermhopp!

Klokka 12 skulle vi møte på Skydivesjappa, og etter en del papirarbeid, ble vi sendt med på en buss til et sted i utkanten av byen. Det kribla i magen på oss begge, vi visste jammen ikke helt hva vi hadde begitt oss ut på… vel framme betalte vi og fikk ropt opp navnet vårt. Vi hadde nok trodd det skulle vært litt informasjon før vi dro opp i flyet, men her var det bare rett på med draktene, og noen kjappe instrukser. Ingeborgs fallskjermfyr dukka ikke opp før alle var klare og var på vei til flyet, så hun var nokså nervøs. Kenneth hoppa med en fyr på rundt 40-50, Dick, mens Ingeborg hoppa med en fyr i 60 årsalderen, Ian. Ingeborg synes det virka som Ian hadde gjort dette litt for mange ganger. Ikke et eneste medfølende ord var å få, bare det viktigste, og ikke en eneste liten oppmykende vits, neida, dette var bare en jobb! Han hadde jo tross alt hoppa nesten 20.000 ganger! Sykt!

Kenneths bein skalv, og Ingeborg satt og var sur på Ian som nesten holdt på å dra fra kameraet sitt. Vi fløy i det som virka som en evighet, og 3 min før hoppet, reiste vi oss opp og ble spent fast i fallskjermfolka våre. Ett min før tok vi på briller og døra ut i intet gikk opp. 14.000 fot sto det på Ians klokke. Herrelighet! Vi skulle virkelig hoppe ut at dette flyet!!!

Ingeborg var først ut. Vi bevegde oss sakte mot kanten, og plutselig følte jeg bare at jeg falt, og jeg skreik alt jeg hadde! Ian prikket meg på skulderen, og vi lå flatt på magen så jeg kunne ta ut armene mine. Det blåste noe sinnsykt, og jeg ble helt tørr i kjeften, men jeg tror virkelig ikke jeg skjønte hva som skjedde! Etter noe som virka langt mindre enn et minutt, ble alt helt stille. Fallskjermen var ute, og vi seilte av gårde. Det var en utrolig utsikt! Ian var mest opptatt av å få ta de obligatoriske bildene og øve på landingsposisjonen.

Kenneth: Å se kjæresten sin hoppe ut av et fly er generelt en dårlig ting, med unntak av dette scenarioet. Dog når jeg stod rett bak når hun hoppet, ja det var veldig skummelt! Så lenge instruktøren min snakket til meg når vi gikk bortover til kanten av flyet var frykten under kontroll. Men så fort han stoppet å prate ble det verre. Det rare var at så fort vi hoppet ble alt tusen ganger bedre, da var høyder, fart og vind bare gøy!! Etter 1 min i fritt fall utløste instruktøren fallskjermen, og alt var stille. Vi bare fløyt av gårde, det var en herlig følelse. Fallskjermhopping anbefales.

Vi landet begge trygt på bakken. Begge synes dette hadde vært helt sykt, men Ingeborg var fortsatt sur på Ian. Kenneth hadde fått lov til å styre fallskjermen litt selv, mens Ingeborg bare fikk gjentatt de samme instruksene flere ganger av Ian. Ingeborg tok seg en tur bort på parkeringsplassen for å komme seg litt vekk, og plutselig fikk hun øye på den ultimate drømmebilen – Audi R8. Skinnende og fin med en V8’er baki. Da så dagen plutselig litt lysere ut. I tillegg virka det som Ian skjønte han hadde vært litt teit og ga Ingeborg både film og bilder fra fallskjermhoppet, selv om vi bare hadde betalt for bilder :D

Senere på dagen gikk vi en tur opp i Sydney Tower, som er 305 meter og befinner seg ca midt i byen. Oppi tårnet var det vinduer rundt hele, så vi fikk en fantastisk utsikt over hele byen.

Siste hele dagen i Sydney og Australia noen av de mest kjente bygningene i byen. Det var litt overskyet, men det passet fint for det har vært utrolig varmt her de siste dagene.

Først gikk vi til Darling Harbour, som er en kjent havn i Sydney. Her finner du flere museumer, akvariet, Imax kino, tivoli, dyre restauranter og båter/skip i alle fasonger. Vi hadde veldig lyst til å se Avatar en gang til på verdens største kinoskjerm hos Imax, men det var dessverre fullt hele dagen. Det ble heller en tur på det kjente Sydney Aquarium. Etter å ha vært i Australia en stund nå, kjente vi igjen mange fisker og andre sjødyr, men det var også noen nye. Akvariet hadde store basseng med undervannstunneler der vi kunne gå og se på hai, skilpadder og masse fisk. Ganske stilig.

Videre gikk vi opp mot Sydnet Harbour Bridge, for der kunne man visst få fin utsikt til Operahuset. Det tok litt tid å gå opp dit, og på veien fant vi en liten park med en veldig fin utsikt ut mot brua. Der stoppa vi litt og slappa av.

Utpå brua blåste det veldig, så vi bare tok et par bilder og gikk ned igjen, og gikk heller ned i Sydney Cove og spiste lunsj mens vi kikket bort på Operahuset. Nå var vi virkelig her!

Det var rart å tenke på at Australiaoppholdet vårt gikk mot slutten. Vi har jammen begynt å like oss der. Men dagen etter var det videre til Hawaii – en ti timers flytur, der vi måtte stille klokka 21 timer tilbake! Så vår 12. Jan var ganske lang kan du si.