LA og Vegas - Kaldt men spektakulært

Hawaii var virkelig et flott sted å være, vi skulle ønske vi hadde flere dager der. Planen for USA var å se Los Angeles, og å treffe Ingeborgs kusines kjæreste, Vidar. Vi hadde allerede booket et hotell i Downtown LA, Hotel Cecil. Inngangspartiet var skikkelig stilig, men rommene var bare helt ålreite.

Vidar studerer i San Diego, som ligger 2-3 timer unna LA, men var så snill å komme og møte oss på hotellet vårt med bilen sin. Han er en tryllekunstner av rang, så han ville ta med oss til et prestisjefullt sted som het The Magic Castle, i Hollywood. Dette er et sted hvor de beste tryllekunstnerne i verden kommer for å opptre for hverandre, og utveksle triks og skrøner. Man må være medlem for å kunne komme inn og se showene. For å kunne bli det, må man igjennom en audition for å bevise at du er god nok til å vanke i dette gode selskap.

Vår billett inn var Vidar, han var medlem, og som medlem kunne han ta med seg gjester. Snakk om flaks! Dette er ikke et sted som alle kan få komme til, det var dresskode, kjole og dress. Dette var for oss et potensielt problem, med kun en bukse og ikke noe som ligner på en blazer hadde ikke Kenneth engang fine nok sokker. Ingeborg hadde kjole, men ikke sko. Reddende engel som Vidar var, hadde han med en ekstra dress! Sko til Ingeborg dro vi og kjøpte på salg.

The Magic Castle var et gammelt hus, som hadde fått noen utbedringer slik at det ble omgjort til et slott. Det var et utrolig kult slott, dessverre kan vi ikke røpe for mange detaljer. Vi fikk se mange talentfulle og flinke tryllekunstnere, myntene og kortene forsvant rett foran nesene våre og kom tilbake på de mest utrolige plasser. Det beste var en italiensk kortkunstner ved navn Tony ”Cardfather” Picasso. Han var helt overlegen. Triksene hans var uforklarlige.

Vidar dro hjem til San Diego samme kveld, og vi takket og bukket han for en utrolig opplevelse på Magic Castle i Hollywood. Vi hadde litt søvn å ta igjen, så det ble ikke frokost før kl 14.30 neste dag. Det var veldig stor overgang for oss å komme til LA. Det regnet og var bikkjekaldt! Alt vi hadde var en genser hver, og Ingeborg bare flipp flapper på beina. Likevel dro vi ut til Hollywood Boulevard samme kveld for å se på stjernene på bakken og kjøpe et par småting. En paraply og en jakke til Ingeborg hjalp litt mot regnet, men vi hadde nok sett for oss noe bedre før vi kom hit.

Det endte med at vi stakk på kino på Universal Studios, og vi håpte å rekke metroen hjem da den var ferdig. Det var et stykke til Downtown. Like før vi kom til stasjonen kom Kenneth i prat med en fyr som sa at metroen sluttet å gå kl 12, men at han hadde bil, og skulle til Downtown! Superflaks! Det hadde kostet en formue med taxi tilbake.

På mandag satt vi oss på bussen til Las Vegas. Etter nesten seks timer begynte det å dukke opp noen velkjente navn på hotellene vi passerte. Vi hadde lagt inn på et hotell som var like ved ”The Strip” (hovedgata i Vegas), som het Hooters. Hotellene er heldigvis billige, siden det er casinoene de tjener penger på her. Vi fikk et kjempefint rom med en stor Kingsize seng. Las Vegas er ganske utrolig, byen bruker sikkert like mye strøm som hele USA bruker til sammen. Alt er oppe 24/7, så det er ikke noe problem å spille bort sparepengene sine til alle døgnets tider.

Første kvelden satt vi en del på slotmaskinene på hotellet, med lite hell. Ingeborg prøvde seg også på ruletten, det var moro. Været var blitt ganske dårlig utover kvelden, og det var ikke noe bedre dagen etter. Regn og kald vind fra alle kanter.

Casinoene i Vegas er helt ville, de har alle sitt eget tema. Og du kunne fort se hvem som hadde investert mest penger. New York New York, Paris-LV, Monte Carlo, Bellagio, Caesars Palace og Venetian skilte seg ut fra de andre. Vi rakk ikke å se alle casinoene, for da hadde vi ikke gjort annet. Spesielt likte vi fontene showet til Bellagio, det var helt utrolig. Hvert kvarter så er det et vannshow i front av casinoet, med høy musikk og spektakulære rutiner. Venetian var en liten kopi av den italienske byen Venezia, med vannkanaler, gondoler og syngende italienere, full pakke. Caesars Palaces interiør var alt fra romertiden, det mest gjennomførte konseptet. Monte Carlo var bare dødstøft.

New York, New York

Paris-Las Vegas

Caesars Palace

The Venetian

Bellagio

Excalibur

MGM

Det kjipe med disse flotte casinoene var at minimum innsatsene for å være med å spille blackjack, rulett eller craps var godt over hva vårt backpacker budsjett tålte. Så vi ble mest gående og kikke. Vårt hotell var litt rimligere, så vi fikk prøvd oss litt der.

Vidar hadde anbefalt oss å dra på show i Vegas, for det skulle visst være skikkelig gøy. Vi dro til en billett bod med litt billig billetter og kjøpte et par billetter til et show med magikeren Lance Burton. Han er den tryllekunstneren som har holdt på lengst med sitt show i Vegas, 18 år har han holdt på, han fikk kontrakt i en alder av 22 år.

Lance Burton var en helt fantastisk tryllekunstner, vi skjønner godt hvorfor Monte Carlo bygde et $ 27 millioners teater kun for hans show. Det er umulig og forklare hvordan det var, men fra våre gode plasser på andre rad, ble vi skikkelig imponerte. Han spesialiteter var forsvinningsnummere, å trylle fram duer og gjess fra alle mulige forskjellige plasser, og ikke minst å få ting til å sveve. Siste nummer fikk han en hel bil med seg selv oppi til sveve ut av scenen. Heftig!

Regnet fortsatte å pøse ned, og ute i ørkenen blir det ganske kaldt om kvelden. Vi hadde heldigvis fått kjøpt oss noen sko, men likevel kom det faktisk frostrøyk når vi pusta. På veien gjennom ørkenen til San Diego var det faktisk snø! Så ikke tro at vi har det så mye varmere enn dere!!

Vi kom til San Diego i går etter åtte timer på buss, og har fått bo hos Vidar og to kamerater i to netter. Kjempesnilt! I dag har vi fått vaska alle klærne våre og slappa av en del.