En actionfylt uke på Whitsunday's og Great Barrier Reef

(Videre fra 4. Jan)

Sammen med 13 andre spente passasjerer gikk vi om bord på seilbåten, Mandrake, en 14 meter lang seilbåt som før var blitt brukt til konkurranser. Mannskapet bestod av en hardbarka australsk kaptein som vi fikk beskjed om å kalle ”God”, samt verten vår, Rachel, som var ei ung engelsk jente med en haug livlige historier fra andre seilturer og fyllekuler.

Himmelen var bare dekket av et par små skyer da vi tøffet ut av havnen i retning Whitsunday Islands. Vi fikk tildelt hver vår seng under dekk, før vi satt oss til å prate med de andre passasjerene. Snart fant vi ut at det var vi nordmenn som var størst representert med hele sju stk. En familie på fem fra Mosjøen, pluss oss da. Ellers var det tre franske, en spanjol, to amerikanere og to italienere. En passe gjeng.

The Whitsunday’s er fellesbetegnelsen på 74 øyer som ligger rett utenfor kysten av Airlie Beach, og markerer starten på Great Barrier Reef. Det er bare bebyggelse på fire av øyene, resten er nasjonalparker. Øyene er en av de største turistattraksjonene i Australia grunnet blant annet Whitehaven Beach, paradisstranda med sand man kan forveksle med mel, og vann i en sterk grønnturkis farge.

Vel ute av havna satte vi seil mot vår første destinasjon, Hook Island. Her snorkla vi litt, før vi fikk servert en deilig spagetti bolognese på dekk i solnedgangen. Sikten i vannet her var ikke noe særlig å skryte av, men kapteinen forsikret oss om at i morgen skulle han ta med oss til et bedre sted.  Det som også var veldig uvant, var at vi måtte bruke våtdrakter for ikke å bli brent av farlige maneter eller rokker.

Sjøluft er noe rare greier, de fleste var i seng klokka 10, mens vi satt litt ute på dekk og beundret den utrolig klare stjernehimmelen. Ingeborg fikk til og med se to vakre stjerneskudd.

Frokost var allerede kl 6 neste morgen, og kort tid etter seilte vi inn i Blue Lagoon. Det var ikke veldig fristende å ta på de kalde våtdraktene våre, men det var verdt det da vi kom ut i vannet. Sikten var ikke så mye bedre, men vi fikk se noen svære fisk de kalte Elvis. Først synes vi de var veldig skumle! De var over en meter lange og sikkert 40 cm brede, men heldigvis brydde de seg lite om at vi svømte ved siden av og klappa de. Det var også et yrende liv av andre fiskeslag rundt oss siden det ble slengt ut brød her og der.

Vel oppe på båten igjen seilte vi videre forbi en øy som het Hayman Island, eller ”Tom Cruise Island” som vi kalte den etter å ha hørt om luksusresorten som lå der, besøkt av blant annet Tom Cruise. Der fikk ingen andre lov til å gå i land, og vi ble fortalt at de som jobba der bevegde seg rundt i små tunneler, for at beboerne ikke skulle ha en eneste forstyrrelse under oppholdet – men til sin pris – 15.000 dollar pr natt (75.000kr!). Det får bli en annen gang tenkte vi, og seilte videre.

På andre siden av Hook Island var det en del sjø. Folk sjangla rundt på dekk, og både mobiler og lightere gikk over bord. Etter 3 timers tid kom vi til Tong Bay på Whitsunday Island (den største øya), og ble kjørt over til land. Herfra gikk vi en liten tur gjennom skogen, før vi kom ut på utsiktspunktet over Whitehaven Beach. Dessverre var ikke sola framme, men det var litt av et syn allikevel. Rachel pekte på noen store rokker man kunne se gjennom det klare vannet, så vi måtte også her ha på våtdrakter om vi skulle bade.

Vi fikk to timers tid på Whitehaven Beach. Den hadde nok vært mer imponerte om sola var framme, men det var jo greit å ha sett den da.

Etter det kjørte vi opp igjen til Hook Island, og fikk servert en deilig stek med potetmos, grønnsaker og brun saus – nesten som hjemme, mmm! Deretter kunne de som ville bli kjørt i land og ta en tur på en liten pub som lå der. Rachel hadde skrytt av poieferdighetene sine, hun hadde nemlig bodd en stund i Thailand, og ville derfor gjøre et fireshow på stranda for oss.  Vi ble så klart med dit! Endelig et fireshow i Australia! Hun imponerte oss dessverre ikke så veldig, og vi fikk prøve et par ganger etter henne.

 Siste dagen på båten var været strålende, opp klokka 6 fortsatt, og snorkling bare en time etter for de som var våkne nok. Så var det bare å sitte på dekk og kose seg i solsteka mens vi tøffa rolig inn til havna igjen.

Med denne turen hadde vi fått en natt på sovesal på et sted kalt Beaches backpackers, og dette var heldigvis mye bedre enn Koala (som var et dårlig sted vi bodde på før seilturen). Etter å ha vasket klær, lagde vi oss Wok på det fine kjøkkenet der. På sovesalen vår bodde det en hyggelig tysker som het Finn, og om kvelden tok vi et par øl med han, og Rachel som vi traff igjen senere.

(Lagunen i Airlie Beach)

Morgenen etter tok vi bussen videre nordover til Cairns. Dette tok 10 timer – altså nesten hele dagen. Vi hadde booket rom på et hostel kalt Jj’s Backpackers, og en koselig fyr kalt Toby stod og ventet på oss da vi kom av bussen. Vi skjønte fort at det var her i Cairns vi burde begynt vår reise i Australia. Folk var hyggelige og hjelpsomme, og byen var billig og grei å skjønne seg på. Hostellet lå litt utenfor byen, men de hadde minibuss som kjørte fram og tilbake nå og da. De hadde også gratis frokost samt brukbar middag på en restaurant i byen. Konge for oss!

Vi MÅTTE jo ut på Great Barrier Reef når vi først var i Cairns, så vi bestilte en tur med en stor speedbåt som kunne ta oss ut til det ytre revet. Vi hadde hørt at det var der korallene var minst ødelagt og sikten klarest. Turen tilbydde også dykking, så vi hoppa like godt på et dykk hver. Klokka 10 var vi framme ved Saxon Reef, og fikk fort på oss dykkerutstyret. Muligheten for å dykke alene var der, men vi som ikke har dykket så mye valgte å betale litt ekstra for å få med en divemaster. Det er veldig vanskelig å navigere under vann!!

 Mannskapet på båten forsikret oss om at sikten nesten aldri var så bra som den var i dag, hele 30 meter. Dette lovet godt, det eneste som var kjipt var at sola ikke var framme hele tiden. Allikevel fikk vi et bra dykk der vi så lionfish, rokker, masse nemofisk, sjøpølser og ikke minst en halvannen meter lang white tipped reefshark. Da vi kom opp igjen, var det like greit og bare fortsette snorklinga. En del av revet lå bare på 1,5-2 meters dyp og var perfekt å snorkle over. Aldri har vi sett så mange fine koraller i alle verdens farger og fasonger. Det var også mange kule fisk som vi kjente igjen fra vi var i SeaWorld.

Kenneths beste Great Barrier Reef minne var, å se min kjære fomle med undervannskameraet mens en annen White tip Reef Shark svømte rett forbi nesa hennes! Vi tok opp jakten etter den, men den var altfor rask for oss. Disse haiene er ikke farlige for oss store blåe menn (og kvinner), de er heller litt sjenerte. (Vi har dessverre ikke noe bra bilde av den) ...

Ingeborgs beste Great Barrier Reef minne var da hun plutselig fikk øye på en skilpadde bare få meter unna. Kenneth var dessverre gått opp på båten igjen, men Ingeborg fikk svømme lenge ved siden av og klappe den. For en rå opplevelse! Veldig majestetiske og fredlige dyr.

Etter en god BBQ-lunsj dro vi til Hastings Reef, der vi fikk snorkle i to timer i våre uberkule blå stingersuits. Dette revet var ikke like bra, men fortsatt koste vi oss masse i det nydelige vannet. Alt i alt var vi veldig godt fornøyde med turen, og var også ganske så slitne etter mange timer i vannet. Vi la oss derfor i Cairns sin bassenglagune og tok oss en is. Gradestokken viste 34 grader da vi lå der klokka 18. Deilig =)

I går morges hadde vi egentlig meldt oss opp til et 11.000 ft fallskjermhopp over Cairns, men dessverre var det for overskyet, så vi måtte utsette det til Sydney – dagen etter. Og JA – vi har nå gjort det! =) Det var helt rått! Men det får vi skrive om i neste innlegg ;)

Vi fylte isteden dagen med en tur til Cairns Tropical Zoo, der vi endelig fikk se kengeruer og koalaer, pluss mange andre artige dyr.

 

 

Sorry at vi har vaert litt trege med innlegg i det siste, vi skal prove aa skjerpe oss. Enn saa lenge, slit med kulda :)