Hawaiis vakre strender og krigshistorie på Pearl Harbour

Er dere klare for en historietime? Vi har nemlig en del å fortelle dere fra Hawaii, som dere også fort kan lære noe av.

Etter over tre ukers opphold i Australia, var det på tide å komme seg videre. Det dumme er at akkurat når vi føler vi begynner å skjønne systemet i landet, finne billige løsninger osv, reiser vi videre til neste, og sånn fortsetter det. Hawaii var neste stopp, og forventningene var nok ikke av de største, siden vi visste dette hadde vært et turist ferieparadis lenge.

Flyturen fra Sydney tok 10 timer, og vi måtte stille klokka hele 21 timer tilbake. Det resulterte i at vi fikk nesten hele 12. Januar på nytt, og det var jo greit. Hotell var allerede bestilt på Waikiki Beach, som ligger bare en halv time fra flyplassen. Det første inntrykket vi fikk var at det her var mye kjørligere enn i Australia, og at amerikanerne hadde grusomt mange biler overalt.

Sjekk inn var ikke før kl 15, så vi stakk like godt på stranda. Waikikis strand var ikke veldig imponerende, og vi har senere fått vite at stranda er menneskelagd. Vannet var ganske klart, men veldig kaldt i forhold til hva vi var vant til, det positivet var at vi her endelig kunne bade uten våtdrakter igjen!

Siden vi ikke hadde fått poia så mye i Australia, tok vi et par timers poieøkt i parken ved siden av stranda. I 18-tida gikk sola rett ned i havet fra stranda, veldig vakkert!

Det var deilig å komme til et hotell for en gangs skyld, så etter en behagelig natt, ville vi gjerne prøve surfing. Vi meldte oss på en gruppetime, men ingen andre dukket opp, så vi fikk like godt en instruktør helt alene. Etter et par kjappe instrukser på land, fikk vi tildelt hvert vårt svære surfebrett, også bar det ut i bølgene. Begge to sto på første forsøk, og det virket ikke så veldig vanskelig. Problemene dukket opp etter hvert, siden det var lett å glemme fremgangsmåten. Kenneth hadde en fordel siden han sto på snowboard, og fikk til surfing ganske bra etter hvert. Ingeborg slet litt mer, men synes også det var gøy.

(The Duke, kjent surfer på Hawaii)

14. januar tenkte vi det var greit å se litt av øya, så vi meldte oss på en tur som gikk en runde langs østsida. En høy, artig fyr som kalte seg ”Stan the Man, with a Wan, without a Tan” hentet oss på hotellet. Dette er den beste guiden vi har hatt så langt på turen. Han fortalte om det meste – litt om familien sin, priser på hus, om planter og trær, og hawaiiske ord. Første stopp var Hanuama Bay, som var et gammelt vulkankrater med koraller i. Vi fikk stå øverst å se på det nydelige klare vannet, og en vakker liten sandstrand som lå innerst i bayen. Vi hadde ikke tid til å være lenge på samme sted, så det ble bare rundt 20 min, så vi fikk tatt bilder og sett litt rundt.

Bølgene var dessverre ikke store nok til at vi fikk se ”blowholet” på neste sted (et hull i fjellet som bølgene kan slå opp igjennom, så vannet står høyt opp i været), men vi så isteden en svær sel og en skilpadde fra der vi sto.

Vi skulle egentlig bare kjøre forbi Sandy Beach, men her lå det en sel på stranda, så vi fikk ta litt bilder av den på nærthold.


De neste stedene vi stoppet så slik ut:

Litt fakta om Hawaii for de som vil vite litt mer:
- Det er bare 2% av innbyggerne som har hawaiisk bakgrunn, ellers er det mest japanere,amerikanere og kinesere.
- De billigste tomtene på Hawaii kan man kjøpe for 700 000 dollar (4,2 mill).
- Det er mest vanlig å leie tomter for 30-40-50 år av gangen. De som har over 50% hawaiisk blod kan leie en tomt i 99 år for bare 1 dollar i året.
- Oahu (øya vi var på) er laget av vulkanutrbrudd, og det siste utbruddet var for 200 000 år siden.
- Alle strendene på Hawaii er heldigvis offentlige, og kan ikke eies av noen.
- Ord vi lærte: Aloha – Hallo, Mahalo – takk, Makai – hav, Honu – skilpadde


Siste dagen på Hawaii ble vi plukket opp av en Tour buss på hotellet kl 0630! Vi glimter til med å stå opp tidlig innimellom, denne dagen var en special occasion, vi skulle til Pearl Harbour.


(Beklager for at det ikke ble noen avsnitt nedover her, men bloggen slo seg litt vrang!)
Buss sjåføren var fra Samoa, så han hadde den tøffeste engelske aksenten vi har hørt på turen til nå.

Første ting på programmet på Pearl Harbour var en 20min film, som hadde filmklipp fra den grufulle hendelsen. 7. Desember 1941, det var en søndag og klokken var ca halv 8 på morgenen. De amerikanske soldatene stod oppstilt og gjennomførte den amerikanske morgen rutinen, hvorde sverger sin lojalitet til det amerikanske flagget. De amerikanske flyene var på et oppdrag innenlands og det så ut til å bli en stille dag på Pearl Harbour, matrosene skuret dekk, soldatene hadde romvask og offiserene drakk kaffe og utvekslet skrøner historier.

25min senere, klokken 07.55 kom det en ukryptert melding over samtlige radioer i havnen, ”Air raid, no drill, Japanese aircrafts”. I all hemmelighet hadde Japanerne sendt til sammen 300 fly og en del båter mot Pearl Harbour. Radaren var ikke særlig funksjonell på den tiden, så de kom uoppdaget inntil de faktisk så flyene komme innover havnen.

Grunnen til at USA og Japan kom i konflikt var pga at USA hadde interesser i Asia. Japanerne så også potensialet der, det var veldig gode ressurser der og veldig mange lederløse soldater. USA fryktet at hvis Japanerne fikk kloa i noe av Asia ville de bli for mektige, derfor begynte USA å blande seg inn i krigen.

185 Fly angrep i den første bølgen, 176 i bølge nummer 2. Amerikanerne ble tatt helt på senga og angrepet var en stor suksess for Japanerne, en stor tragdie for USA, den størse i hele landets historie. De sank21 skip og 2500 amerikanere mistet livet den dagen, størst tap ble det om bord skipet USS Arizona. En 800kg tung bombe traff i front av dekket på skipet og gikk gjennom flere etasjer og traff kruttmagasinet, og eksploderte. 6 påfølgende bomber gjorde at skipet ikke hadde en sjanse. Skipet sank på 9 min, og tok med seg 1177 menn. I dag er det bygd et Memorial som flyter over skipet. Der kan man stå og se ned på det som er igjen av skipet. Japanerne mistet 11 fly og 29 mann mistet livet, minimalt med tap. Dagen etter erklærte den amerikanske kongressen krig mot Japan, som følge av dette ble 67 av de 69 japanske skipene som angrep Pearl Harbour sunket.

(USS Arizona Memorial model)

Den store tragedien hadde en effekt på de amerikanske styrkene som Japanerne ikke hadde forutsett. Mens de trodde at USA nå ville trekke seg tilbake og slikke sine sår og Japan kunne fritt sende sine tropper inn i Asia, så tok de feil. Et år etter 7. Des 1941 var 18 av de 21 skipene reparert og sjødyktige, bare tre skip fullstendig ødelagt, blant dem USS Arizona. Det som skjedde på Pearl Harbour samlet hele USA og de begynte straks å bygge det som skulle bli flaggskipet til den amerikanske flåten.

USS Missouri, var et gigantisk krigsskip som stod ferdig i 1944. Dette skipet var nå på utstilling, så vi fikk gå om bord, og det folkens, var et vanvittig syn. På langt hold ser ikke skipet så ille stort ut, men når du setter dine bein på det, ser du virkelig hvor stort det er. Guiden advarte oss mot at det var lett å gå seg vill her, og det med god grunn, man måtte virkelig konsentrere seg for og ikke gå seg vill. Samoaneren gikk igjennom skipet med oss, han introduserte oss for skipets gigantiske kanoner. De het 16 tommers kanoner, det tok 6 ti kilos sekker med krutt for å fyre av et skudd! Kanonen kunne skyte 44km og 39km med centimeters presisjon. Skipet hadde 9 slike kanoner, og 12 litt mindre satt strategisk rundt omkring.

Da skipet var operativt i 1944 bestod mannskapet av over 2500 mann, og de sov tett i tett. Bortsett fra kapteinen da, han hadde et helt dekk for seg selv.

USS Missouri og dens kaptein Supreme Commander of the Allied Forces Douglas McArthur (Vi kunne allerede litt om han, siden vi traff statuen hans på Filippinene), ledet de alliertes flåte inn i Tokyo bay. Der vant de overveldende, Japanerne hadde ikke sett dette komme, de hadde tidligere blitt kuttet for olje av USA, så deres krig ble en kamp for ressurser til å holde den oppe.

2. September 1945, (Tyskland hadde allerede falt), skrev Japans ambassadører en under overgivelses avtale som gjorde en slutt på andre verdenskrig.

Tilbake på Pearl Harbour traff vi 3 overlevende fra 7. Desember 1941, de var noen skikkelig luringer, som satt der med Hawaii shortene sine og skrev autografer og stilte gjerne opp på bilder.

Det var historietimen for denne gang. Vi anbefaler dere på det sterkeste å ta en tur til Hawaii. Det er et nydelig sted =)