Mexico - Chichen Itza og mayaenes verden

Da har vi kommet oss til Mexico og Mellom-Amerika, hvor vi skal oppholde oss de neste månedene. Først må vi nok en gang få takke Vidar for at han er så snill! Vi hadde bestilt bussbillett fra San Diego til LA, Vidar, snill som han er, kjørte oss til busstasjonen. Når vi kom fram dit og vinket farvel, fant vi ut at billett kontoret var stengt! Det betydde at vi ikke fikk ut billetten vår, og bussen gikk om en halv time!(klokka var 01.00) Eneste mulighet da for at vi fikk være med på turen, var at vi kunne vise bookingnummeret på en telefon med internett på… Våre telefoner er jo fra steinalderen, så det hjalp ikke oss så mye, men Vidar har en flott Iphone. Heldigvis for oss kom han tilbake. Vi ville helst ikke mase mer, for vi hadde nå allerede fått nyte av hans gjestfrihet i 2 dager. Men vi hadde ikke noe valg, så vi ringte og han kom. Alt ordnet seg takket være Vidar! Tusen takk igjen =)
Ferden videre gikk helt greit. På flyet ned til Mexico fikk vi immigrasjons papirene kun på spansk, så nå fikk vi virkelig testet oss. Dette blir spennende. Første stopp var Cancùn, som skal være amerikanernes ferieparadis.

På vår rutinemessige sjekk av de billigste hostelene i byen, traff vi en amerikaner som het Marcus. Han hjalp oss å finne et sted og bo, og ordnet oss en fin busstur til Chichen Itza neste dag. Vi ruslet litt rundt, mens han fortalte om seg selv og byen. Rundt et gatehjørne hørte vi tradisjonell meksikansk salsa musikk. De neste skrittene vi tok virket det som vi ruslet rett inn i en film. Mange lokale meksikanere svingte seg til den smittende salsa musikken. Det var skikkelig idyllisk, vi likte Mellom-Amerika allerede. Videre kom vi til et stort torg med masse lokal mat. Vi tok like godt et par tacoer hver og kikket på folk.
Neste dag våknet vi 06.30, Marcus hadde lovet å plukke oss opp på hotellet kvart på sju, for bussen vår gikk sju. Bussen til Chichèn Itzà gikk veldig fint, setene var komfortable og vi hadde en guide som snakket flytende spansk og engelsk. Han fortalte masse om kulturen i Mexico og Mayaene, veldig interessant. Vi lærte først litt om Mexico og at de er en av de største produsentene av sølv, vanilje og Tequila. Mayaene stammer fra folk som skal ha kommet over Beringstredet fra Asia og slått seg ned i Mellom-Amerika mange tusen år før Kristus. Deres storhetstid skal ha vært rundt år 750 da de var rundt 10 millioner mennesker i steinbyer opp til 200.000 innbyggere. I den sene Mayaperioden (rundt år 800-900) var Chichen Itza på sitt høyeste. I 1224 skal byen ha blitt forlatt – men vi vet ikke hvorfor.

(Mayakalenderen)

Og for dere som lurer, så tror Mayaene at jorda går under 23. Desember 2012 (ifølge Lonely Planet). Mayaene lagde fem kalendre, og alle slutter 21. Desember 2012(ifølge Wikipedia). Det som er greia, er at Mayaene tror at alt går rundt. Så det som skjer lille julaften eller 21. des i 2012, er at historien skal gjenta seg. Guiden vår fortalte at Chichen Itza ifølge mayaene skulle stå under vann denne datoen, noe som kanskje tyder på høyere havnivå og etter hvert istid. Vi begynte etter hvert nesten å tro på dette selv, siden vi fikk høre hvor smarte mayaene egentlig var. (Vi kan berolige dere med at alt som skjer i den nyutgitte filmen ”2012” sannsynligvis ikke vil skje, hvert fall ikke over så kort tid)

Med denne turen fikk vi et besøk til en cenote. Det er en underjordisk grotte som er naturlig utgravd for mange hundretusen år siden med et basseng i bunden. Der pleide mayaene under fullmånen å skylde vekk sin dårlige energi, guiden foreslo at vi skulle gjøre det samme. Vi gikk ned en lang trapp og kom inn i en enorm grotte som var opplyst av kun et hull helt øverst der dagslyset fikk slippe inn. Underlig hvordan naturen kan lage sånne vakre steder, vi skjønner godt hvorfor mayaene trodde vannet i grotten hadde noe magisk ved seg.

Etter en deilig lunsj kunne vi endelig gå igjennom inngangen til Chichen Itza. Kenneth var så spent som en liten unge på julekvelden, og han ble ikke skuffet. Synet som møtte oss inne på plassen hvor ’El Castillo’ står, var overveldende. Det er helt umulig å skjønne hvordan mayaene klarte å bygge ”pyramider” av denne størrelsen for over 1000 år siden med den lille teknologien de hadde da. Det er rett og slett bare sinnsykt imponerende, uten hester eller noen form for dyr til å hjelpe dem, ikke engang hjulet. El Castillos sider står også helt på linje med kompassets himmelretninger, og dette ble bygget før kompasset ble oppfunnet!

(Underholdningen til lunsjen og det fine bassenget utenfor)

Videre tok guiden oss med inn i en 1000 år gammelt idretts stadion, sporten husker vi ikke helt hva heter. Men det gikk ut på å sparke/dytte ballen med hofta inn i noen 4-5 meter høye ringer, det så fullstendig umulig ut. Dette var en årlig greie som de gjorde hvert år 21. Des. Byen pleide å invitere en nabo stamme til et spill og vinnerlagets kaptein fikk da æren av å halshugge taper lagets kaptein. Taper eller vinner, begge deler ga like mye ære.

På hver ende av denne stadionen var det to ruiner av tribuner der de høyst rangerte fikk sitte. Det var lang vei fra den ene siden til den andre, men mayaene brukte akustikk på en helt unik måte, sånn at man kunne kommunisere med de på andre tribunen. Guiden illustrerte dette ved å klappe eller si ”Hola” på et sted rett ved siden av tribunen. Lyden gikk over til andre siden og man hørte ekkoet. Imponerende!

Det var en drøss av andre templer med sine egne historier, men hvis vi skal dele alle med dere tror jeg at vi kan skrive side opp og side ned.

(Helt øverst i midten av denne ruinen ser dere en sittende mann som mayaene la hjertet til de personene som ble ofret til gudene... ekkelt!)

Dagen etter dro vi videre sørover, til Mexico sitt svar på Gran Canaria, Playa del Carmen. Dette var suvenirbutikker, restauranter og selgere overalt. Det var altfor mye folk der for vår smak, men gøy å ha sett det. Vi tok inn på et billig hostel som var kanskje litt for billig, vi sov på en tynn madrass rett på betongen og veggene gikk ikke opp til taket verken ut eller til andre rom. Forferdelig lytt altså.

En av barene her hadde et ålreit og variert fireshow som vi fikk sett litt på, veldig gøy å se det igjen, har blitt en stund siden sist. Det skal sies at vi likte Thailanderne bedre, meksikanerne er så brutale når det kommer til poiing. Det som var annerledes var at de brukte både rockeringer, pinner til å holde i hånda, diabloting og en svær stjerneformet ting som ble slengt rundt.

Torsdag våknet vi også til overskyet, så det var like greit å komme seg vekk fra både været og maset fra turistene. Vi tok derfor buss til Tulum litt lengre ned på kysten av Mexico. Her skulle der være litt roligere med små strandhytter rett ved havet, og noen fine mayaruiner like i nærheten.

Vi kom i prat med to chilenere (hun ene kunne faktisk svensk og), og delte en taxi med de til et sted ved stranda. Her leide vi en primitiv strandhytte med bare en seng, et bord og to stoler. Det var svære sprekker i gulvet, så man kunne se rett ned, men det er jo greit med litt lufting… Ut fra hytta går man rett ned i den myke sanda og ned til havet, der det åpenbarte seg en laaang strand i begge retninger. Dessverre blåste det en del denne dagen og, så vi ble liggende en stund å lese mellom to båter. Dette var et veldig stille sted, så vi spiste middag i restauranten, spilte litt kort og la oss etter strømmen ble slått av klokka 12.

I går dro vi bort til de kjente ruinene og gikk rundt der et par timer. Vi får komme med mer om det etter hvert. I morgen tar vi bussen ned til Belize, og blir der et par dager, før vi drar inn i Guatemala.

Vi har også forresten lagt ut en liten film fra Australia under her for de som er interessert.. =)